29 014
redigeringer
(fra FT1801) |
(mer informasjon om middelalderen, samt litt renskriving.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
I middelalderen lå Hamarkaupangen på Storhamar, og det var det viktigste sentrum i innlands-Norge. Akkurat når byen ble anlagt er noe uvisst, men det eldste funnet som peker i retning av en kaupang på [[Hedemarken]] er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene av dem er merket med ''Haraldr rex'' (som nok viser til [[Harald Hardråde]]), og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Sistnevnte er antagelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref> | I middelalderen lå Hamarkaupangen på Storhamar, og det var det viktigste sentrum i innlands-Norge. Akkurat når byen ble anlagt er noe uvisst, men det eldste funnet som peker i retning av en kaupang på [[Hedemarken]] er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene av dem er merket med ''Haraldr rex'' (som nok viser til [[Harald Hardråde]]), og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antagelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref> | ||
[[1152]] ble [[Hamar bispedømme]] opprettet i forbindelse med [[Hadrian IV|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. | Hundre år senere må kaupangen ha vokst i betydning, for i [[1152]] ble [[Hamar bispedømme]] opprettet i forbindelse med [[Hadrian IV|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> | ||
Den dag i dag er middelalderhistorien sterkt tilstede i området. | Den dag i dag er middelalderhistorien sterkt tilstede i området. Først og fremst er den tilstede gjennom alle ruinene som stadig ligger her, men i tillegg har de fleste gatene her fått navn som har med Hamar i middelalderen å gjøre. Særlig er mange av dem oppkalt etter tidligere Hamar-biskoper, for eksempel [[Arnalds gate]], [[Torfinns gate (Hamar)|Torfinns gate]] og [[Mogens gate]]. | ||
== Reformasjonen == | == Reformasjonen == | ||
Linje 71: | Linje 71: | ||
* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | * Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | ||
* [[Per-Øivind Sandberg]]. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | * [[Per-Øivind Sandberg]]. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | ||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1995. | |||
[[Kategori:Hamar kommune]]{{F2}} | [[Kategori:Hamar kommune]]{{F2}} |