29 014
redigeringer
→Middelalderen: liten typografisk
(→Middelalderen: språklig flyt) |
(→Middelalderen: liten typografisk) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
I middelalderen lå Hamarkaupangen på Storhamar, og det var det viktigste sentrum i innlands-Norge. Akkurat når byen ble anlagt er noe uvisst, men det eldste funnet som peker i retning av en kaupang på [[Hedemarken]] er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene av dem er merket med ''Haraldr rex'' (som nok viser til [[Harald Hardråde]]), og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er | I middelalderen lå Hamarkaupangen på Storhamar, og det var det viktigste sentrum i innlands-Norge. Akkurat når byen ble anlagt er noe uvisst, men det eldste funnet som peker i retning av en kaupang på [[Hedemarken]] er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] på [[Ringerike]]. Der ble det funnet to mynter fra omkring [[1050]], og den ene av dem er merket med ''Haraldr rex'' (som nok viser til [[Harald Hardråde]]), og den andre med ''Olafr á Hamarkaupangr''. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 12.</ref> Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet [[Olav Myntmesters gate]].<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Olav Myntmesters gate».</ref> | ||
Hundre år senere må kaupangen ha vokst i betydning, for i [[1152]] ble [[Hamar bispedømme]] opprettet i forbindelse med [[Hadrian IV|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> | Hundre år senere må kaupangen ha vokst i betydning, for i [[1152]] ble [[Hamar bispedømme]] opprettet i forbindelse med [[Hadrian IV|kardinal Nicholas Breakspears]] besøk i Norge. Første biskop av Hamar ble [[Arnald av Hamar|Arnald]], men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også [[Hamar katedralskole]] opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 14.</ref> Konservator Tor Sæther ved Hedmarksmuseet mener imidlertid at Hamar ikke kan ha vært en særlig stor by, og karakteriserer den som «en organisme med et stort hode og en svært liten kropp.» Dette underbygger han for det første med tynne kulturlag og manglende brannlag i jorda, for det andre med at det er få skriftlige kilder som beskriver byen, og for det tredje med at domkirka ikke kan ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> | ||