Skribenter
53 300
redigeringer
m (Utvidet ingress) |
(Satt inn foto + lenket) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Fra krise til optimisme == | == Fra krise til optimisme == | ||
{{thumb høyre|Asle T. Fredriksen.JPG|Asle T. Fredriksen ble lagets formann på årsmøtet i 1936}} | |||
Tida fra [[1920]] fram til [[1935]] var ei sammenhengende krisetid for Nordreisa. Arbeidsløsheten var stor og gjeldsproblemene enda større. Det var stadige utpantinger og tvangsauksjoner. [[1927]] møtte fiskerne med svart hav. Et par år seinere stoppa gruva i Moskodal, og samtidig ble utleievirksomheten av [[Reisa-elva]] en finansiell fiasko. | Tida fra [[1920]] fram til [[1935]] var ei sammenhengende krisetid for Nordreisa. Arbeidsløsheten var stor og gjeldsproblemene enda større. Det var stadige utpantinger og tvangsauksjoner. [[1927]] møtte fiskerne med svart hav. Et par år seinere stoppa gruva i Moskodal, og samtidig ble utleievirksomheten av [[Reisa-elva]] en finansiell fiasko. | ||
Situasjonen innbød til krise i handelsnæringene også – samvirkelaga inkludert. Kredittsalget økte, ja det vaks innkjøpslaget over hodet, og det skulle bli enda verre. Mellom 1932 og [[1936]] er protokollen blank. Årsmøtet i 1936 valgte [[Asle T. Fredriksen]] som formann, og godkjente regnskapet for 1932-1935 «uten noen merknader». [[Torvald Henriksen]] ble lagets nye nestleder og som første varamann ble valgt fru [[Tora Isachsen]]. | Situasjonen innbød til krise i handelsnæringene også – samvirkelaga inkludert. Kredittsalget økte, ja det vaks innkjøpslaget over hodet, og det skulle bli enda verre. Mellom 1932 og [[1936]] er protokollen blank. Årsmøtet i 1936 valgte [[Asle T. Fredriksen]] som formann, og godkjente regnskapet for 1932-1935 «uten noen merknader». [[Torvald Henriksen]] ble lagets nye nestleder og som første varamann ble valgt fru [[Tora Isachsen]]. | ||
Den økonomiske situasjonen bedret seg fra 1935, det ble etablert gjeldsnedskrivingsordninger og andre sosiale reformer. På et medlemsmøte i 1936 ble det utbetalt 2% kjøpeutbytte for hele perioden 1919 – 1935. (Det direkte demokrati fungerte). «Etterpå koset man sig med en kop chokolade…». Nå skulle endelig samvirkelaget bli en realitet. Byggekomite ble valgt, tegninger utarbeidet ved [[NKL]]s arkitektkontor – og innkjøpslaget ansatte bestyrer av det framtidige | Den økonomiske situasjonen bedret seg fra 1935, det ble etablert gjeldsnedskrivingsordninger og andre sosiale reformer. På et medlemsmøte i 1936 ble det utbetalt 2% kjøpeutbytte for hele perioden 1919 – 1935. (Det direkte demokrati fungerte). «Etterpå koset man sig med en kop chokolade…». Nå skulle endelig samvirkelaget bli en realitet. Byggekomite ble valgt, tegninger utarbeidet ved [[NKL]]s arkitektkontor – og innkjøpslaget ansatte bestyrer av det framtidige [[Storslett Samvirkelag]]. | ||
== Kilde == | == Kilde == |