Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 244
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | '''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | ||
[[Bilde:Løvebakken Stortinget 2006.jpg|thumb|Løvebakken Stortinget]] | |||
==Møtesteder== | ==Møtesteder== | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det første Storting møttes på [[Oslo Katedralskole|Christiania lærde Skole]] (Katedralskolen) i [[Oslo]], i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, en bygning som nå er revet. Dette lokalet ble brukt fra til [[1854]]. Deretter fulgte noen år i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle festsal. | Det første Storting møttes på [[Oslo Katedralskole|Christiania lærde Skole]] (Katedralskolen) i [[Oslo]], i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, en bygning som nå er revet. Dette lokalet ble brukt fra til [[1854]]. Deretter fulgte noen år i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle festsal. | ||
Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | ||