Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 149
redigeringer
m
rettet skrivefeil
mIngen redigeringsforklaring |
m (rettet skrivefeil) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | ||
Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble | Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||