Stortinget: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(→Møtesteder: bilde) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Møtesteder== | ==Møtesteder== | ||
{{thumb|C22377 Storthingssalen 1814-1854.jpg|Stortingssalen fra 1814 til 1854, nå på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Olve Utne]]|2008}} | |||
{{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | {{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | ||
Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | ||
==Representanttall== | ==Representanttall== | ||