322 840
redigeringer
Stortingsbygningen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (fiks) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (48 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Jakten på en arkitekt== | ==Jakten på en arkitekt== | ||
{{thumb|Stortinget fasade mot Wessels plass.jpg|Stortinget, fasade mot Wessels plass.|Stig Rune Pedersen}} | |||
Stortinget hadde i [[1814]] ikke noe eget møtelokale, og måtte leie seg inn hos [[Oslo Katedralskole]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15. Stortinget overtok etterhvert denne bygningen, men den ble snart for liten. Huset er nå revet, men stortingssalen ble i [[1914]] flytta til [[Norsk Folkemuseum]]. I [[1854]] leide Stortinget seg inn i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle Festsal | Stortinget hadde i [[1814]] ikke noe eget møtelokale, og måtte leie seg inn hos [[Oslo Katedralskole]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15. Stortinget overtok etterhvert denne bygningen, men den ble snart for liten. Huset er nå revet, men stortingssalen ble i [[1914]] flytta til [[Norsk Folkemuseum]]. I [[1854]] leide Stortinget seg inn i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle Festsal fra til Stortingsbygningen sto ferdig. | ||
I [[1836]] hadde det første forslaget om en stortingsbygning kommet, og man snakket blant annet om å bruke ei tomt på [[Akershus festning|festningsområdet]]. Arkitekten [[Christian H. Grosch]] leverte et utkast, men det kom ikke noe ut av dette. I [[1839]] kom [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] med et nytt utkast, denne gang tegnet for en tomt på [[Karl Johans gate|Slotsveien]] rett overfor Universitetets bygninger. Også denne gang ble planene lagt til side, det var mange oppgaver og økonomien var ikke god nok til å reise en stortingsbygning. I løpet av planleggingsperioden vurderte man hele tolv tomter før valget endelig ble truffet. | I [[1836]] hadde det første forslaget om en stortingsbygning kommet, og man snakket blant annet om å bruke ei tomt på [[Akershus festning|festningsområdet]]. Arkitekten [[Christian H. Grosch]] leverte et utkast, men det kom ikke noe ut av dette. I [[1839]] kom [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] med et nytt utkast, denne gang tegnet for en tomt på [[Karl Johans gate|Slotsveien]] rett overfor Universitetets bygninger. Også denne gang ble planene lagt til side, det var mange oppgaver og økonomien var ikke god nok til å reise en stortingsbygning. I løpet av planleggingsperioden vurderte man hele tolv tomter før valget endelig ble truffet. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1847]] ble det opprettet en stortingskomité for å igjen se på saken. [[Heinrich Ernst Schirmer]] fikk i oppdrag å tegne et utkast. Hans bygning i [[nygotikk|nygotisk]] stil skulle stå på tomta til [[Rådmannsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 19. Men igjen ble forslaget lagt bort. I [[1855]] ble så tomta der Stortingsbygningen ligger kjøpt av regjeringen. Dette til tross for at Stortinget egentlig hadde vedtatt å kjøpe ei tomt bak [[Slottsparken]]. Stortinget ga sitt samtykke, og det ble utlyst en arkitektkonkurranse. I [[1857]] ble et utkast i nygotisk stil fra H.E. Schirmer og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinner. Igjen ble det diskusjon, ikke alle var fornøyd med tegningene. Så kom Emil Victor Langlet inn fra sidelinjen. Han hadde tegnet et utkast, men hadde vært i Italia og rakk ikke å levere det i tide. Forslaget ble godt mottatt, og man åpnet dermed konkurransen på nytt. | I [[1847]] ble det opprettet en stortingskomité for å igjen se på saken. [[Heinrich Ernst Schirmer]] fikk i oppdrag å tegne et utkast. Hans bygning i [[nygotikk|nygotisk]] stil skulle stå på tomta til [[Rådmannsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 19. Men igjen ble forslaget lagt bort. I [[1855]] ble så tomta der Stortingsbygningen ligger kjøpt av regjeringen. Dette til tross for at Stortinget egentlig hadde vedtatt å kjøpe ei tomt bak [[Slottsparken]]. Stortinget ga sitt samtykke, og det ble utlyst en arkitektkonkurranse. I [[1857]] ble et utkast i nygotisk stil fra H.E. Schirmer og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinner. Igjen ble det diskusjon, ikke alle var fornøyd med tegningene. Så kom Emil Victor Langlet inn fra sidelinjen. Han hadde tegnet et utkast, men hadde vært i Italia og rakk ikke å levere det i tide. Forslaget ble godt mottatt, og man åpnet dermed konkurransen på nytt. | ||
Mange var kritiske til Schirmer og von Hannos utkast, mens Langlets så ut til å falle bedre i smak. Men det var samtidig en del som mente at Langlet var for uerfaren, og man tok derfor enda en runde ved å bestille et utkast fra dansken Chr. Hansen. Dette ble foretukket av departementet, men i [[1860]] besluttet Stortinget at man skulle gå for Langlets forslag. | Mange var kritiske til Schirmer og von Hannos utkast, mens Langlets så ut til å falle bedre i smak. Men det var samtidig en del som mente at Langlet var for uerfaren, og man tok derfor enda en runde ved å bestille et utkast fra dansken Chr. Hansen. Dette ble foretukket av departementet, men i [[1860]] besluttet Stortinget at man skulle gå for Langlets forslag. | ||
==Bygningen reises== | ==Bygningen reises== | ||
{{thumb|Stortingssalen april 2014.jpg|Stortingssalen i jubileumsåret 2014.|Stig Rune Pedersen}} | |||
Byggeprosessen kom i gang den [[3. august]] [[1860]], og den [[10. oktober]] [[1861]] var det klart for grunnsteinnedleggelse. Den totale kostnaden, inkludert inventaret, ble på 239 333 [[spesidaler]]. I 2007-kroner tilsvarer dette omkring 57 millioner. | Byggeprosessen kom i gang den [[3. august]] [[1860]], og den [[10. oktober]] [[1861]] var det klart for grunnsteinnedleggelse. Den totale kostnaden, inkludert inventaret, ble på 239 333 [[spesidaler]]. I 2007-kroner tilsvarer dette omkring 57 millioner. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Bruk== | ==Bruk== | ||
<onlyinclude>Stortinget tok bygningen i bruk 5. mars 1866. Til å begynne med var det god plass, og man tok inn [[Norges Geografiske oppmåling]], [[Kanaldirektøren]], [[Statsrevisjonen]] og [[Riksarkivet]]. Stortinget trengte etterhvert stadig mer plass, og de forskjellige etatene måtte flytte ut. | <onlyinclude>Stortinget tok bygningen i bruk 5. mars 1866. Til å begynne med var det god plass, og man tok inn [[Norges Geografiske oppmåling]], [[Kanaldirektøren]], [[Statsrevisjonen]] og [[Riksarkivet]]. Stortinget trengte etterhvert stadig mer plass, og de forskjellige etatene måtte flytte ut. .</onlyinclude> | ||
==Under andre verdenskrig== | ==Under andre verdenskrig== | ||
| Linje 36: | Linje 33: | ||
Etter krigen ble det raskt klart at Stortinget trengte mer plass. Det ble derfor reist en kontorbygning på fire etasjer bak Stortingsbygningen. Gårdsplassen ble bygget inn, og stortingssalen ble utvida. Arkitekten bak dette var [[Nils Holter]]. Med dette ble baksiden seende mer ut som en vanlig forretningsgård, mens den altså tidligere hadde en rotunde. | Etter krigen ble det raskt klart at Stortinget trengte mer plass. Det ble derfor reist en kontorbygning på fire etasjer bak Stortingsbygningen. Gårdsplassen ble bygget inn, og stortingssalen ble utvida. Arkitekten bak dette var [[Nils Holter]]. Med dette ble baksiden seende mer ut som en vanlig forretningsgård, mens den altså tidligere hadde en rotunde. | ||
Senere behov for mer kontorplass har blitt løst ved å kjøpe opp andre bygninger. I [[1972]] ble [[ | Senere behov for mer kontorplass har blitt løst ved å kjøpe opp andre bygninger. I [[1972]] ble [[Schiøllgården]] (Alliancegården) i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] kjøpt, i [[1988]] [[Akersgata]] 21, i [[1993]] [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] 21, i [[1998]] Nedre Vollgate 18 og i [[1999]] [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 31. Stortinget leier også lokaler til et komitéhus i [[Athenæum (Oslo)|Athenæum]] i Akersgata 18. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:No. 2 Storthingsbygningen - no-nb digifoto 20140317 00007 bldsa FA0421.jpg|Stortingsbygningen på postkort. {{byline|Per Adolf Thorén}} | |||
Fil:Postkort Kristiania 1906.JPG|Postkort fra 1906. | |||
Fil:13599cr Stortinget.jpg|{{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:13598 Stortinget.jpg|{{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:Stortinget sett fra Akersgata 2012.jpg |Stortinget sett fra Akersgata i 2012, før sikkerhetstiltak ut mot gata var iverksatt. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Karl Johan Oslo nov 2017 tiltak.jpg|Karl Johans gate ved Stortinget høsten 2017, med sikkerhetssperrer i form av blomsteroppsatser.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Trappehallen Stortinget 2014.jpg|Motiv fra Trappehallen, innenfor hovedinngangen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg|Riksvåpenet i Stortingssalen i 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget taket i Stortingssalen 2014.jpg|Taket i Stortingssalen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget tak i Stortingssalen.jpg|Taket i Stortingssalen, ut mot vindusrekka.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget representantstoler 2014.jpg|Representantstoler i Stortingssalen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget trapp april 2014.jpg|Trapp i Stortingsbygningen, ned til utgangsetasjen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortingsbygningen detalj dør 2014.jpg|Detalj fra dør i Stortingsbygningen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget minneplass for falne.jpg|Minneplass for falne nordmenn inne i Stortingsbygningen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortingsbygningen påbygg sett innenfra 2014.jpg|Stortingets påbygg mot Akersgata (til venstre) sett innenfra Stortingsbygningen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stortinget grunnloven av 17. mai 1814.jpg|Den originale [[grunnloven]] av 17. mai 1814 slik den var utstilt inne i Stortingsbygningen i 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:5568 Stortinget.jpg|Fasade mot Karl Johans gate. {{byline|Olve Utne|2008}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ Stortingsbygningen fra 1866 til i dag] på Stortingets nettside | * [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ Stortingsbygningen fra 1866 til i dag] på Stortingets nettside | ||
* {{WP- | * {{WP-lenke|Stortingsbygningen|no}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|163235}} | |||
[[Kategori:Bygninger | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]] | ||
[[Kategori:Stortinget]] | [[Kategori:Stortinget]] | ||
{{artikkelkoord|59.913144|N|10.739661|Ø}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||