Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 244
redigeringer
m
lenke, Mads Langaard
m (litt lenkefiks) |
m (lenke, Mads Langaard) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag. | Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag. | ||
Det var bryggeriets grunnlegger Mads Langaard som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri. | Det var bryggeriets grunnlegger [[Mads Ellef Langaard|Mads Langaard]] som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri. | ||
På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. Severin Jacobsen var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og Ole Iversen fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt Carl Berner. Han ansatte [[Harry Fett|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i Johannes Tvedts gipsstøperi i Bogstadveien 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning. | På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. Severin Jacobsen var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og Ole Iversen fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt Carl Berner. Han ansatte [[Harry Fett|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i Johannes Tvedts gipsstøperi i Bogstadveien 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning. | ||