Skribenter
95 176
redigeringer
m (Typo) |
m (→Historie: lenke) |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Den første eieren som er kjent ved navn, var [[Anders Hansen Holst]], dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da [[Frydenlunds Bryggeri]] overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon. | Den første eieren som er kjent ved navn, var [[Anders Hansen Holst]], dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da [[Frydenlunds Bryggeri]] overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon. | ||
Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann [[Claus Tollefsen]]. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]]. | Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann [[Claus Tollefsen]]. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]]. | ||
Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands | Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands bru]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders». | ||
Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[ | Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[Fredrik av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien. | ||
Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede. | Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede. | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
Andre verdenskrig slet kraftig på Stortorvets Gjæstgiveri og bygningen ble nedslitt. I [[1949]] måtte det foretas nye, grundige restaurasjonsarbeider, og restauranten holdt stengt i åtte måneder. [[7. september]] 1949 åpnet dørene igjen opp for ny drift. | Andre verdenskrig slet kraftig på Stortorvets Gjæstgiveri og bygningen ble nedslitt. I [[1949]] måtte det foretas nye, grundige restaurasjonsarbeider, og restauranten holdt stengt i åtte måneder. [[7. september]] 1949 åpnet dørene igjen opp for ny drift. | ||
Frydenlunds Bryggeri beholdt Stortorvets Gjæstgiveri frem til [[1978]] da Olav Thon kjøpte eiendommen. Thon valgte å opprettholde restaurantdriften i bygget og i [[1980]] ble eiendommen nok en gang restaurert. Dette arbeidet ble gjennomført i tett samarbeid med [[Riksantikvaren]]. | Frydenlunds Bryggeri beholdt Stortorvets Gjæstgiveri frem til [[1978]] da Olav Thon kjøpte eiendommen. Thon valgte å opprettholde restaurantdriften i bygget og i [[1980]] ble eiendommen nok en gang restaurert. Dette arbeidet ble gjennomført i tett samarbeid med [[Riksantikvaren]]. | ||
Stortorvets Gjæstgiveri driver fortsatt restaurantvirksomhet, og selv om det er lenge siden det har vært værelser til leie i lokalene, har man valgt å beholde navnet uforandret. | Stortorvets Gjæstgiveri driver fortsatt restaurantvirksomhet, og selv om det er lenge siden det har vært værelser til leie i lokalene, har man valgt å beholde navnet uforandret. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == |