276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Stovi | | navn = Stovi | ||
| bilde = | | bilde = Stovi gård Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Stovi nordre.{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1969}} | ||
| altnavn = Ståvi, Staavi | | altnavn = Ståvi, Staavi | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Søndre Stovi == | == Søndre Stovi == | ||
{{thumb|Vinsvoll-loftet, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0109.jpg|Stovihøgda med Vinsvolloftet fra Telemark.|[[Halvor Vreim]]|1949}} | |||
Gårdsnr. 62, var en fullgård, selv om den var liten av utstrekning. Gården var [[kirkegods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneklosteret]], ble i 1661 [[krongods]], og deretter under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp, til den ble selveiende i [[1766]] etter auksjon etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]. Søndre Stovi ble tidlig delt i 2 bruksenheter. I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med havnegang ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka. Søndre Stovi har vært mye på handel. I 1939 var Søndre Stovi, eller «Sø-ståvi» som det ble kalt, på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. På den tidligere sommerhytta [[Ståvihøgda]] ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til [[Bærum kommune]]. | Gårdsnr. 62, var en fullgård, selv om den var liten av utstrekning. Gården var [[kirkegods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneklosteret]], ble i 1661 [[krongods]], og deretter under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp, til den ble selveiende i [[1766]] etter auksjon etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]. Søndre Stovi ble tidlig delt i 2 bruksenheter. I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med havnegang ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka. Søndre Stovi har vært mye på handel. I 1939 var Søndre Stovi, eller «Sø-ståvi» som det ble kalt, på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. På den tidligere sommerhytta [[Ståvihøgda]] ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til [[Bærum kommune]]. | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
== Nordre Stovi == | == Nordre Stovi == | ||
Gårdsnr. 63, var en fullgård. I [[middelalderen]] lå gården under kirken, i 1625 under [[Nesøygodset]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneklosteret]], så under [[Bærums Verk]]. Det ble en selvstendig gård i [[1715]]. | Gårdsnr. 63, var en fullgård. I [[middelalderen]] lå gården under kirken, i 1625 under [[Nesøygodset]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneklosteret]], så under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Det ble en selvstendig gård i [[1715]]. | ||
== Nordre Stovi, Østre == | == Nordre Stovi, Østre == | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi == | == Småbruk utskilt fra Nordre Stovi == | ||
{{thumb|Ringvold med teglverket.jpg|[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]] bak [[Ringvold teglverk]] og [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] foran. I forkant av bildet går [[Isielva]].|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1950}} | |||
[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)|Ringvold]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi, Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. [[Ringvold teglverk]] sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger. | |||
''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger. | ''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger. | ||
== Nordre Stovi, Vestre == | == Nordre Stovi, Vestre == | ||
Bruksnr.63/2, hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielva lå ved Vøyenenga. På Nyjordsletta ved Ståviveien lå gårdens ishus. I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker. Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. | Bruksnr.63/2, hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielva lå ved Vøyenenga. På Nyjordsletta ved Ståviveien lå gårdens [[ishus]]. I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker. Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. | ||
== Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre == | == Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre == | ||
Nygårdshytta, | [[Nygårdshytta under Nordre Stovi|Nygårdshytta]], [[Ståvihagan under Nordre Stovi|Ståvihagan]] og [[Stovienga under Nordre Stovi|Stovienga]] var husmannsplasser under gården. De tre plassene er utparsellert til boliger. Fra Stovienga ble det skilt ut tomt i Vøienenga til landhandler A. Johnsen. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.912105196011694|N|10.45888557403563|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.912105196011694|N|10.45888557403563|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | [[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | ||