Strømbergs teater (Christiania): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Strømbergs teater (Christiania) (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 10:32

293 byte lagt til , 6. apr. 2023

→‎Medvirkende til teateret

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 703

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Strømbergs teater (Christiania)|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.
-Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772–1834)]] som stod for etableringen av teateret.
+Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret. Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det dramatiske Selskab]]. Han søkte [[Fredrik VI|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]], og han forlot Norge for hjemlandet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.
-Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det dramatiske Selskab]].
+== ''Fredsfesten'' ==
+Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant sted 4. november 1827. Teaterstykket var Strömbergs eget verk og het ''Fredsfesten''.
-Han søkte [[Fredrik VI|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]] og han forlot Norge for hjemlandet.
+Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.
-Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.
+Denne kritikken og den ellers dårlige teateroppførelsen bidro nok til at stykket også ble dårlig mottatt av publikum. Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert "Av en gammel Kristianensers Optegnelser", publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919<ref>''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.</ref>:
-== "Fredsfesten" ==
+{{sitat|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig, det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
-Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".
-Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.
+Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.
-Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.
+== ''Hustruen'' ==
+Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var ''Hustruen'' av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strömbergs uskolerte skuespillere.
-Slik stod kvelden beskrevet i en anonym anmeldelse signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser"'' publisert i [[Morgenbladet]]:
+== Teaterets oppløsning ==
-''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />
+Teateret oppnådde vel aldri så stor suksess, og i juni 1828 måtte Strömberg gi seg grunnet dårlig økonomi.
-Videre stod det i anmeldelsen:
-{{|sitat| Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
+Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev teateret videre fra 1828 under navnet [[Christiania offentlige Theater]].
-Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.
+Teaterbygget brant ned i mars 1835. Det ble da planlagt et nytt og bedre teater på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] som ble hetende [[Christiania Theater]] og var i drift fra 1837 til 1899.
-== "Hustruen" ==
+Dette ble til slutt avløst av [[Nationaltheateret]], som ble ferdigstilt i 1899.
-Den andre offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.
 == Bygningen ==
-Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av Akersgata i nåværende [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].
+Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] i nåværende [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].
-Det var plass til rundt 800 tilskuere i publikum, som var en sal som viste seg å bli vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.
-== Medvirkende ==
-*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>
-== Teaterets oppløsning ==
-Driften av teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi.
-I tillegg brant Teaterbygget ned i mars 1835.
-Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet [[Christiania offentlige Theater]], som siden ble [[Christiania Theater|Christiania Theater.]]
+Det var plass til rundt 800 tilskuere, som det viste seg å være vanskelig å fylle salen med. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere, og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken, som Strömberg hadde planer om.
-Teateret ble revet da det nye [[Nationaltheatret]] ble innviet i 1899.
+== Medvirkende til teateret ==
-*
+*[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>
 == Referanser ==
@@ Linje 52: / Linje 39: @@
 == Kilder og litteratur ==
-* ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.
 * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]
+* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.
 {{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}
 {{bm}}