Skribenter
11 422
redigeringer
(→Innenlandske leveranser: Sørum skole Lillestrøm lagt inn.) |
|||
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
{{TOC right}} | {{TOC right}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til Madagaskar, imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Med god bistand fra solide interessenter fikk de kjøpt Braate sag og mølle ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked, samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til [[Madagaskar]], imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude> | ||
Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. | Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. Den lokale foreningen [[Trevar'ns Venner]] tar i dag hånd om Trevarlokalet og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og menge leveranser. | ||
{{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}} | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
== Leveranser i Norge og utlandet == | == Leveranser i Norge og utlandet == | ||
Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg | Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg. | ||
=== Lokale hus === | [[Riksantikvaren]] har i [[2019]] gjort en bred gjennomgang av alt foreliggende tegningsmateriale fra Strømmen Trævarefabrik. De har da fastslått at fabrikken alt i alt leverte rundt 1000 hus. Samtlige tegninger er scannet, det utgjør rundt 36.000 blad nå er tilgjengelig på [https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/archives/5017-Aktuelt/ Kulturminnebilder] | ||
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i 1890-årene | Det fører for langt å gi en omtale av samtlige, men i det følgende skal vi nevne noen av de mest markante. | ||
=== Innenlandske leveranser === | |||
Vi starter med en opplisting av noen interessante eksempler. Listen er ikke en komplett oversikt, men er ordnet etter leveringsår. Tilhørende foto ligger i samlingen nedenfor. | |||
* Bolig, direktør Christen A. Segelcke, Sletta, Strømmen. 1893. | |||
* Sigv Bergesens landsted Haugen 1895. Foto Carl Kørner. Ark Johan J. Meyer | |||
* St Hanshaugen Restaurant 1896 brent 1936. Holm Hansen Munthe. Maken er levert Keier Wilhelms flåtebase i Potsdam. | |||
* Voksenkollen Hospits. 1900 Ark Halfdan Berle | |||
* Talestasjon Lillestrøm stasjon 1900. Ark. Johan Bernhard Carlsen | |||
* Sørum skole, Lillestrøm. Oppført 1902. | |||
* Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness. | |||
* Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen. | |||
* Kontorbygning Bøhnsdalen 1910. Ark. Olav Olson. Se egen presentasjon nedenfor. | |||
* Spitsbergen Radio 1911. Se egen omtale nedenfor. | |||
* Fredheim skole 1912. Ark. Olav Olson. | |||
* Solheim skole innvielsen 1913. Ark. Olav Olson. | |||
* Østreheim, Oslo Østre Skytterlag | |||
* Svalbard telegraf 1911. Ark. Olav Olson. Måtte leveres hurtig. | |||
* Søndre Stalsberg 1920. Ark. Olav Olson. Complet færdige Huse. | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Sigv Bergesens landsted.PNG|Sigv Bergesens landsted Haugen i Stavanger, oppført 1895. | |||
St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936. | |||
Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen. | |||
Sørum skole (Lillestrøm).jpg|Sørum skole, Lillestrøm, oppført 1902. Akershusmuseets fotosamling. | |||
Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket. | |||
Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson. | |||
1402 Eidsvold Verk. Festivitetslokalet - no-nb digifoto 20150826 00083 bldsa PK22870.jpg|Festiviteten, Eidsvold Verk. 1909. Nasjonalbiblioteket. | |||
Østreheim.jpg|Østreheim, oppført for Oslo Østre Skytterlag 1910. | |||
Fredheim skole Loerenskog LL061.jpg|Fredheim skole Lørenskog. Oppført 1912. Foto André Clemetsen. | |||
Solheim skole Lørenskog.jpg|Solheim skole Lørenskog. Oppført 1913. Akershusbasen. | |||
Søndre Stalsberg 1920.jpg|Søndre Stalsberg våningshus for general Kristian Laake oppført 1920. | |||
</gallery> | |||
==== Bøhnsdalen fabrikker - Kontorbygning ==== | |||
Strømmen Trævarefabrik leverte i 1910 en større kontorbygning til Bøhnsdalen fabrikker på Bøn i Eidsvoll kommune. | |||
Denne er tatt meget godt vare på, og er fortsatt en staselig bygning som troner over det øvrige fabrikkomplekset. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Bøhnsdalen Kontorbygning.jpg|Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Foto av kontorbygningen, oppført 1910. | |||
Bøhnsdalen. Fasade.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Tegning av hovedfasade. | |||
Bøhnsdalen fabrikker.Gavlfasader.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Gavlfasader. | |||
Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Inngangsparti..jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Inngangsparti. | |||
Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen fabrikker. Kontorbygningen fra Strømmen Trævarefabrik øverst i bildet. | |||
</gallery> | |||
Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under avsnitt 6 '''Registreringer''' nedenfor. | |||
==== Lokale hus i fabrikkens nærhet ==== | |||
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. | |||
Trevarelokalet fra 1895 var ved siste århundreskifte sterkt preget av års elde og mangelfullt vedlikehold. Lokalet sto avstengt i fire år før organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i 2009 ble etablert som et samarbeid mellom [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], [[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening]] og [[Lions Club Strømmen]] og andre frivillige. Etter åtte års innsats sto lokalet klart, og er i dag hyppig utleid til stedets befolkning. | |||
Ut over de nevnte husene finnes fortsatt flere andre representative hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Segelckehuset.jpg|Bolig for direktør Christen A. Segelcke på Sletta, Strømmen. 1893. | |||
Trevarelokalet fra sør.JPG|[[Trevarelokalet]] ferdig restaurert 2016. <small>Foto Steinar Bunæs</small> | |||
</gallery> | |||
==== Spitsbergen Radio ==== | |||
En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard Radio med kallesignalet LGS. | |||
Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi: | |||
«9. juli 1911 ankom «D/S Fanny» til Finneset i Green Harbour (Grønfjorden) fullastet med radioutstyr til det som skulle bli Spitsbergen Radio. Allerede dagen etter var arbeidet i full gang, man hadde ingen tid å miste. Da radiomastene var ferdige 23. juli, ble det norske splittflagget for første gang festet i toppen som et synlig tegn på at Den norske Stat var etablert på Spitsbergen, som den gang var «terra nullius», eller ingenmannsland….. | |||
Jeg er nemlig av den oppfatning at Spitsbergensambandet var et bevisst trekk fra norske myndigheter for å få et «fotfeste» på Spitsbergen. Jeg har begrunnet dette i hovedfagsoppgaven min, som jeg i ettertid gremmer meg litt over ikke å ha gitt et mer spenstig navn: Spitsbergen mot norsk suverenitet: Telekommunikasjon som strategisk virkemiddel.» | |||
Å etablere Spitsbergen Radio var altså et viktig ledd i den norske annekteringen av Svalbard. Strømmen Trævarefabriks hurtige leveranse var et viktig ledd i denne operasjonen. | |||
Dessverre er det i dag lite igjen av stasjonen – den ble ødelagt under et bombeangrep av de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst under andre verdenskrig (1943). | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor. | |||
</gallery> | |||
=== Eksporten === | === Eksporten === | ||
Linje 54: | Linje 125: | ||
==== [[Hvalfangerkirken på Sør-Georgia]] ==== | ==== [[Hvalfangerkirken på Sør-Georgia]] ==== | ||
Fabrikken leverte i [[1913]] kirken som hvalfangerne i Grytviken på Sør-Georgia selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt [[Adalbert Kielland]]. Den hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag. | Fabrikken leverte i [[1913]] kirken som hvalfangerne i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt [[Adalbert Kielland]]. Den hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag. | ||
==== Andre kirkeleveranser ==== | ==== Andre kirkeleveranser ==== | ||
Linje 3 269: | Linje 3 340: | ||
|} | |} | ||
== Fabrikkområdet | [[Fil:Trevarefossen og Parkodden.PNG|miniatyr|Trevarefossen i Sagelva med Parkodden i bakgrunnen, ca 1950. Innløpet til Strømmen Trævarefabrik mot høyre.]] | ||
== Fabrikkområdet == | |||
Etter [[Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann]] i [[1919]] med påfølgende konkurs i 1929 ble aksjeselskapet [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] i [[1935]] etablert på tuftene av Strømmen Trævarefabriks fabrikkområde. | Etter [[Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann]] i [[1919]] med påfølgende konkurs i 1929 ble aksjeselskapet [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] i [[1935]] etablert på tuftene av Strømmen Trævarefabriks fabrikkområde. | ||
Linje 3 878: | Linje 3 950: | ||
| Typehus nr 1358. || Tegning med tysk tekst. || Kilde: Aberson Family Archive, Hattem, Nederland. || [[Fil:Typehus nr 1358.jpg|200px]] | | Typehus nr 1358. || Tegning med tysk tekst. || Kilde: Aberson Family Archive, Hattem, Nederland. || [[Fil:Typehus nr 1358.jpg|200px]] | ||
|} | |} | ||
== Alternative produktlinjer == | |||
Foruten sine store leveranser av hus produserte Strømmen Trævarefabrik også en del andre produkter. Dette var en bevisst strategi - de ønsket å kunne ha alternative produksjonslinjer når konjunkturene medførte sviktende leveranser for husmarkedet. <br> | |||
Bildene forteller at de hadde et bredt tilbud av møbler både til skoler, kontorer og privat bruk. Også kleshengere og andre enklere produkter inngikk i sortimentet. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Møbler for Chefs-Kontor.jpg|Strømmen Trævarefabriks tilbud innen "Møbler for Chefs-Kontor". | |||
Sanitære pulter.jpg|Strømmen Trævarefabrik kunne tilby flere typer av "Sanitære pulter i Massivt Eketræ". | |||
Sanitære pulter og kontormøbler.jpg|Fabrikken ga en detaljert beskrivelse av sine "Sanitære_pulter_og_kontormøbler". | |||
Skoleinventar.jpg|Tilbudet av skolepulter og annet skoleinventar var også rikholdig. | |||
Vindustyper.jpg|Noen av Strømmen Trævarefabriks vindustyper, også her var tilbudet stort. | |||
Str Trev vinduslageret.jpg|Fra fabrikkens vinduslager. | |||
Trappesnekker Str Trævare.jpg|Fabrikkens trappesnekkeri supplerte husavdelingene med nødvendige trapper, men leverte også trapper til andre. | |||
Skilt på kontormøbler.jpg|Strømmen Trævarefabrik satte skilt på alle sine kontormøbler. | |||
Arkivbokser.jpg|Arkivbokser med kortskuffer var også et av fabrikkens alternative produksjonslinjer. | |||
</gallery> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002. | *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002. | ||
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel, Strømmen 2010. | * [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av [[Trevar’ns Venner]] i samarbeid med [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]], Strømmen 2010. | ||
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}} | * [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}} | ||
*[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml | *[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml | ||
Linje 3 889: | Linje 3 979: | ||
*Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands. | *Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands. | ||
*Riksantikvaren, Oslo. | *Riksantikvaren, Oslo. | ||
*[[Trevar’ns Venner]] disponerer i dag (2019) Trevarelokalet, og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og mange leveranser. | |||
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik| ]] | [[Kategori:Strømmen Trævarefabrik| ]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Trevarefabrikker]] | [[Kategori:Trevarefabrikker]] | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Møbler]] | |||
[[Kategori:Møbelindustri]] | |||
[[Kategori:Vindu]] | |||
[[Kategori:Trapper]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1884]] | [[Kategori:Etableringer i 1884]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1929]] | [[Kategori:Opphør i 1929]] | ||
{{f2}} | {{f2}} |