Strømmen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg|Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.|[[Jernbanemuseet]]}}</onlyinclude>

{{thumb|Str stasjon vinter 1910.JPG|Strømmens nye stasjonsbygning fra 1901 med Bråte gård i bakgrunnen.|Postkort fra 1910}}<onlyinclude>'''[[Strømmen stasjon]]''' på [[Hovedbanen]] er en jernbanestasjon i [[Lillestrøm kommune]]. Den var landets første endestasjon utenfor [[Kristiania|hovedstaden]]. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før [[Hovedbanen]] åpnet fram til [[Eidsvoll]]. Innvielsen med passasjerer skjedde [[4. juli]] [[1853]], og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede [[5. november]] [[1852]]. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] helt ned til dagens rundkjøring i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]].</onlyinclude>

Da Hovedbanen mellom [[Christiania]] og Eidsvoll åpnet i 1854, ble [[Skedsmo]] knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. De første årene var Strømmen stasjon kommunens eneste – den ble sågar endestasjon et års tid før banen åpnet offisielt [[1. september]] [[1854]]. [[Lillestrøm stasjon]] lå i [[Rælingen]] kommune fram til [[Kongsvingerbanen]] kom i [[1862]], og [[Leirsund stasjon]] kom i [[1865]] etter å ha vært stoppested siden [[1859]]. [[Lørenskog stasjon]] lå også innenfor Skedsmos grenser på den tiden. Stasjonen åpnet i 1857 og hadde i starten varierende status, men siden [[1895]] har den hatt status som stasjon. Navnet var i begynnelsen Robsrud (etter en lokal gård), men forveksling med Roverud tilsa navnebytte. Navnet ble endret til Lørenskog i 1909, etter at Lørenskog  året før var blitt utskilt fra Skedsmo kommune. Ved anlegget av dobbeltsporet i 1901-1904 måtte Strømmen stasjon få ny stasjonsbygning på motsatt side av sporene. [[Sagdalen stoppested]] kom i [[1938]]. Ved åpningen i [[1854]] var det ingen stasjoner på strekningen Christiania - Strømmen, men [[Grorud stasjon]] åpnet noe senere samme år. Se egen artikkel om [[Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen.]]

Arbeidet på [[Hovedbanen]] ble igangsatt på flere steder samtidig. Av flere grunner var det likevel naturlig å prioritere strekningen Christiania-Strømmen: Det var første etappe ut fra hovedstaden, det var få større bruer slik man hadde nærmere Eidsvoll, og det var her trafikkproblemene var størst. Flere ting tyder på at det kan ha foregått noe godstrafikk her allerede i 1852. Sidesporet langs Sagelva gjorde det mulig med uttransport av ferdigsaget virke, og formell tillatelse til trafikk på strekningen ble utstedt [[5. november]] [[1852]].

Den offisielle planketransporten til Christiania ser ut til å ha startet 15. juli [[1853]], noe som fremgår av følgende morsomme notis:

 

 

«Christiania, den 16de Juli.

Tømmertransporten på Jernbanen fra Strømmen begyndte igaar; men uagtet det altsaa ikke er stort mere end et Døgn siden denne Trafik begyndte, har dog Tvende Gange i dette korte Tidsrum alvorlige Ulykkestilfælde været nær forhaanden. Politiet greb nemlig i Formiddag en omtrent 10 Aar gammel Dreng i det Øieblik da han havde lagt en Sten paa Skinnen for – som han strax tilstod – at bringe Lokomotivet til at standse. Drengen blev strax indbragt i Raadstuarresten, hvor han fremdeles hensidder.

Ved det andet Tilfælde, et Sammenstød mellem Lokomotivet og en Vogn paa det Punkt, hvor Galgebjergveien overskjærer Banelinien, var Faren endnu nærmere, og det var ganske mærkeligt at intet Menneske kom til Skade, thi Lokomotivet knuste den bagerste Deel af Vognen, og Manden, der sad Paa samme, blev slynget ud, men slap heldigvis helskindet derfra. Vognmanden skyder Skylden paa Lokomotivføreren, idet han paastaar, at Lokomotivets komme paa ingensomhelst Maade blev signaliseret; men selv om hans Paastand ikke er rigtig, saa maa man dog antage, at vedkommende Bestyrere af Banen have vist en Mangel paa Konduite, ved ikke at ansætte Banevogtere ialfald paa de Punkter, hvor Linien overskjæres af en Kjørevei.»

[[Illustreret Nyhedsblad]] meldte at det først var meningen å kjøre et prøvetog fra [[Grønland (strøk)|Grønland]]] og en halv mils vei oppover på sankthansdagen [[1853]]. Dette ble det imidlertid ikke noe av, fordi statsråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]], som blant annet styrte landets samferdsel, ikke ville være med på åpningen av det lille stykket. Han mente strekningen ikke var bra nok, og foretrakk å vente til hele linjen til Strømmen kunne tas i bruk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På det øverste bildet ser vi følgende bebyggelse langs jernbanen, regnet fra venstre:

To bolighus som ganske sikkert er jernbanens egne, det ene for stasjonsmesteren og hans familie. Videre ligger privetet fra 1868, stasjonsbygningen fra 1853 eller 1854, samt et godshus av usikker opprinnelse. Lenger bak i bildet ligger fra venstre et nyoppført privateid hus – senere kjent som [[Suphammergården]]. Videre ser vi Tvetergården som er under bygging, huset står ferdig på bildet fra 1903.

På det nederste bildet er stasjonens utseende fullstendig endret. Stasjonsbygningen er ferdig oppført, den ble tegnet av arkitekt Finn Knudsen og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Dobbeltsporet Lillestrøm-Christiania står ferdig, sporets siste etappe Bryn-Christiania ble åpnet i 1904. Banegården står ferdig med sine fire rangeringsspor, men pakkhuset er ikke på plass ennå. Det er heller ikke Jernbanegata/[[Stasjonsveien (Lillestrøm)|Stasjonsveien]], veien ble ikke anlagt før i 1910.

{{thumb|Strømmen stasjon vanntårn.jpg|Strømmen stasjons vanntårn, også kalt pumpehuset, var en vakker bygning i tegl, plassert mellom sporene og Fjellhamarveien. Her fotografert fra Grønliveien  i 1957 av Aslaug Lieungh.}}

Før krigen var det en fryd å besøke stasjonen. Venterommet hadde inngang både fra stasjonssiden og fra den motsatte siden. I venterommet drev stasjonsmesteren en kafé med runde, tunge marmorbord pluss et langbord av tre vendt mot undergangen som ble etablert [[1936]] og ombygd [[2006]]. [http://no.wikipedia.org/wiki/Narvesen Narvesen] drev en velassortert kiosk som var åpen hele dagen. Mot [[Bråte bru]] var det et nydelig parkanlegg med spaserveier fram til et lysthus med benker og flaggstang. Inne i venteværelset hang et diplom fra NSBs ledelse for vel utført og vedlikeholdt parkanlegg.

På motsatt side av det brede sporområdet lå godsekspedisjonen. Ved [[Smithbakken]] opp mot Grønlia lå et uthus for ved og arbeidsredskaper. På toppen av bakken ble [[Skovly pensjonat]] oppført i [[1883]]. Det lå bare 100 meter fra stasjonen og var Strømmens første pensjonat. I [[1899]] ble bygningen ervervet av NSB og innredet til boliger for egne ansatte, inklusiv stasjonsmesteren. Siden den gang ble huset gjerne kalt Mesterboligen. Huset er nå revet.

 

Etter påtrykk fra sagbrukseierne ble det tidlig etablert en sidebane til sagene langs Sagelva, og allerede i [[1853]] sto [[Norges første industrispor]] klart til bruk. Sidebanen var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til [[Flaen Brug]]. Videre derfra gikk banen i bru over Sagelva, og den dag i dag er det mulig å se trepålene etter brua ved lavvann i elva. Sidebanen gikk deretter under brua for Hovedbanen, og her var det så lavt at det bare kunne benyttes hester som trekkraft. Sporet hadde sin store nytte både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdigsaget virke, men allerede rundt [[1860]] ble det mindre bruk av banen.

 

Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene.

Med årene er sidebanen kuttet ned gradvis, men den var til meget stor nytte for [[Strømmens Værksted]] da bedriften startet i [[1873]], senere for [[Strømmen Trævarefabrik]] da denne bedriften startet i [[1884]], og endelig for [[Flaen Brug]] som i en årrekke leverte snekkerinnredninger til produksjonen av jernbanevogner på [[Strømmens Værksted]]. Helt fram til utløpet av [[2011]] gjorde banen nytte som industrispor for [http://www.bombardier.com Bombardier Transportation] som da fraflyttet de tidligere lokalene til Strømmens Værksted. Sporet har etter dette ikke hatt trafikk. Mange godstog på vei til Alnabru godsstasjon nordfra må fortsatt ha assistanselokomotiv i stigningen fra Lillestrøm til Strømmen.

{{thumb|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888. Kilde: Jernbanemuseet.}}

Stasjonen fikk tidlig et vanntårn for damplokomotivene, dette ble fylt fra [[Pumpevika (Strømmen)|Pumpevika]] i Sagelva. Tårnet sto på sporenes østside rett ved brattbakken – også kalt pumpebakken – i [[Grønliveien (Strømmen)|Grønliveien]] som i dag går langs jernbanelinjen. Lørdag [[22. desember]] [[1888]] ble det her satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Hendelsesforløpet var dette:

Morgentoget til Eidsvoll var forspent med to lokomotiver. Nr. 1 var ferdig med vannpåfylling, mens Nr. 2 var nesten ferdig. Plutselig inntraff en kraftig rystelse, og like etter eksploderte vannkjelen på Nr. 2. Det 20 tonns lokomotivet gikk til værs og slet seg fra kullvognen ([http://no.wikipedia.org/wiki/Tender tender]en), men det ble hengende fast i Nr. 1. Dermed snudde det elegant i lufta og landet trygt oppe på Nr. 1, som ikke ble mer skadet enn at det kunne trekkes rett inn i verkstedet med den nybakte rekordholderen på ryggen. Tre av lokomotivenes betjening ble skadet, men ingen alvorlig.

{{thumb|Str stasj SOA2.JPG|Johannes Nygård i uniform med distinksjoner som understasjonsmester assistert av Steinar Bunæs fra Strømmen Vel ved avdukingen. Foto: Svein O. Arnesen.}}

I kjølvannet av jernbaneanlegget ved [[Strømmen]] fulgte flere hendelser som fortjener betegnelsen ''Først i landet''. Dette faktum ble behørig markert ved oppsetting av en minnetavle på Strømmen stasjon. [[11. juni]] [[2009]] var mer enn 100 mennesker samlet for å markere begivenheten, som var initiert av [http://www.strommenvel.no Strømmen Vel] med [[Skedsmo kommune]] og [http://www.jernbaneverket.no Jernbaneverket] som samarbeidspartnere. Tiltaket inngikk i ''Strømmenvandringen 2009'' som var innom flere steder av kulturell og historisk interesse.

 

*Landets første jernbanepoståpneri ble etablert på Strømmen i 1855.

Strømmen stasjon har i dag ingen ansatte. Men til å bistå med avdukningen hadde Strømmen Vel sikret seg en som hadde den rette bakgrunnen. Johannes Nygård ([[1921]]-[[2010]]) fra Strømmen startet ved [[Østbanestasjonen]] i [[1940]], og kom til Strømmen stasjon som trafikkelev i 1942. Etter hvert ble han telegrafist, og han tjenestegjorde senere ved både [[Ganddal stasjon]], [[Kløfta stasjon]], [[Ljan stasjon]] og igjen [[Østbanestasjonen]] til han gikk av etter 43 års sammenhengende tjeneste. Da hadde han steget i gradene og var understasjonsmester ved [[Lillestrøm stasjon]].

Jernbanen gjorde det nødvendig å ha et godt telegrafnett både på stasjonene og ved enkelte andre viktige installasjoner. [[Det første telegrammet i Norge]] ble sendt fra [[bomvokterstue|bomvekterstua]] rett nedenfor [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] den [[19. desember]] [[1853]] med slik tekst: «The telegraph in order between here and Christiania». Med engelsk entreprenør var det naturlig med engelsk som arbeidsspråk i den første tiden. Det var anlagt bomvokterstue ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg gård]] fordi hovedveien – nåværende [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] – på den tiden måtte krysse jernbanen i plan. Ved anlegg av dobbeltspor i [[1901]] ble det bygd undergang for Gamle Strømsvei, og denne ble også benyttet for den nye [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] i [[1911]], og benyttes i 2010 for [[Sagstien (Skedsmo)|Sagstien]]. Dermed kunne bomvokterstua nedlegges etter nesten femti års tjeneste.

Telegrafen fulgte jernbanen i hundre år, og telegrafistene var en del av stasjonsbetjeningen til rundt 1950. [[Telegrafverket]], som senere ble [[Televerket]] og [http://telenor.com/no/om-oss/var-historie/ Telenor], ble deretter alene om telegramtjenesten.

Da dobbeltsporet mellom [[Kristiania]] og Lillestrøm ble ferdig i 1901/02, flyttet stasjonen til nåværende plassering, og postkontoret fulgte med. I 1905 ble stasjonsmester A. Smith poståpner. I 1919 overtok kontorist Even Hoberg stillingen og bygde senere et nytt poståpneri i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Dette lokalet er senere innbygd i den nåværende [[Hoberggården (Strømmen)|Hoberggården]]. Hans kone, Marie Hoberg, overtok stillingen i 1921. Den videre posthistorien i Strømmen finnes under kapitlet [[Posthistorie i Skedsmo]].

Parkområdet på stasjonens østside ble anlagt før [[andre verdenskrig]], og fikk navnet '''Stasjonsparken'''. I [[1950]] ble monumentet Kvernkallen med plaskebasseng anlagt. Det er reist som et symbol og minne om vasshjulene som drev alle sagene og møllene i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Skedsmo kommune]] fattet vedtak om statuen allerede i [[1933]], og oppdraget ble gitt til billedhuggeren [[Trygve Dammen]]. I [[1955]] ble statuen av utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] reist rett ved bassenget.

Se mer om statuene under [[Strømmens minnesmerker og minnetavler]].

 

I 2007 ble parken fullstendig ombygget i forbindelse med etableringen av Strømmen kollektivterminal. Kvernkallmonumentet ble da flyttet til ny posisjon nær den opprinnelige.

 

 

Image:Stasjonsparken fra bassenget mot stasjonen.jpg|Stasjonsparken fra Kvernkallbassenget mot Strømmen stasjon 1955. I venstre bildekant ligger drosjebua, videre pakkhuset, privetet fra 1853, stasjonsbygningen fra 1902 og sist hus over trappenedgang til fotgjengerundergangen.

Image:Stasjonsparken i Strømmen med bassenget 1953.jpg|Stasjonsparken i Strømmen med bassenget 1957. Her har fotografen Julie Kværne stått med ryggen mot stasjonen.

Image:Stasjonsparken juni 2009.JPG|Stasjonsparken etter ombyggingen 2008, fotografert under Strømmenvandringen 2009. [[Suphammergården]] i bakgrunnen. Foto Svein O. Arnesen.

Image:Minneskilt Strømmen stasjon.jpg|Minnetavle på [[Strømmen stasjon]]

Image:Strømmen stasjon hovedfasade 1901.jpg|Strømmen stasjon fasade mot sporene - ny stasjonsbygning tegnet av arkitekt [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] 1901. Oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]].

*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind I. Bergen 2004.

*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.

*Gulowsen, J og Ryggvik, H.: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind II. Bergen 2004.

*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

*[[Thor Sørheim|Sørheim, Thor]]: Skedsmo. ''Lokalhistorisk opplegg.'' Skedsmo kommune 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

[[Kategori:Skedsmo]]

[[Kategori:Strømmen]]

[[Kategori:Parker]]

[[Kategori:Etableringer i 1853]]