Skribenter
6 941
redigeringer
→Strømmen Sidebane
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene. | Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene. | ||
Med årene er sidebanen kuttet ned gradvis, men den var til meget stor nytte for [[Strømmens Værksted]] da bedriften startet i [[1873]], senere for [[Strømmen Trævarefabrik]] da denne bedriften startet i [[1884]], og endelig for [[Flaen Brug]] som i en årrekke leverte snekkerinnredninger til produksjonen av jernbanevogner på [[Strømmens Værksted]]. Helt fram til utløpet av [[2011]] gjorde banen nytte som industrispor for [http://www.bombardier.com Bombardier Transportation] som da fraflyttet de tidligere lokalene til Strømmens Værksted. Sporet har etter dette ikke hatt trafikk. | Med årene er sidebanen kuttet ned gradvis, men den var til meget stor nytte for [[Strømmens Værksted]] da bedriften startet i [[1873]], senere for [[Strømmen Trævarefabrik]] da denne bedriften startet i [[1884]], og endelig for [[Flaen Brug]] som i en årrekke leverte snekkerinnredninger til produksjonen av jernbanevogner på [[Strømmens Værksted]]. Helt fram til utløpet av [[2011]] gjorde banen nytte som industrispor for [http://www.bombardier.com Bombardier Transportation] som da fraflyttet de tidligere lokalene til Strømmens Værksted. Sporet har etter dette ikke hatt trafikk. Mange godstog på vei til Alnabru godsstasjon nordfra må fortsatt ha assistanselokomotiv i stigningen fra Lillestrøm til Strømmen. | ||
{{thumb|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888. Kilde: Jernbanemuseet.}} | {{thumb|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888. Kilde: Jernbanemuseet.}} | ||
==Vanntårn og lokomotivhopp== | ==Vanntårn og lokomotivhopp== | ||
Stasjonen fikk tidlig et vanntårn for damplokomotivene, dette ble fylt fra [[Pumpevika (Strømmen)|Pumpevika]] i Sagelva. Tårnet sto på sporenes østside rett ved brattbakken – også kalt pumpebakken – i [[Grønliveien (Strømmen)|Grønliveien]] som i dag går langs jernbanelinjen. Lørdag [[22. desember]] [[1888]] ble det her satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Hendelsesforløpet var dette: | Stasjonen fikk tidlig et vanntårn for damplokomotivene, dette ble fylt fra [[Pumpevika (Strømmen)|Pumpevika]] i Sagelva. Tårnet sto på sporenes østside rett ved brattbakken – også kalt pumpebakken – i [[Grønliveien (Strømmen)|Grønliveien]] som i dag går langs jernbanelinjen. Lørdag [[22. desember]] [[1888]] ble det her satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Hendelsesforløpet var dette: | ||