Skribenter
11 422
redigeringer
Lagt inn Verkstedets omgivelser.
(Lagt inn Verkstedets omgivelser.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude> | ||
| Linje 101: | Linje 102: | ||
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Verkstedets omgivelser == | |||
Da verkstedet ble etablert i [[1873]] var [[Strømmen|Strømmen]] preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra [[Strømmen stasjon]] til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Nær stasjonen lå [[Gautstua]] sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra [[Nitelva]] til [[Slora (Skedsmo)|Slora]]. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]] kommuner. | |||
Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Sagelva ved Strømmens Værksted.jpg|Fra Sagelva ved Strømmens Værksted, sett fra Slora. Stasjonsveien (Jernbanegata) var ikke bygd ennå, isteden gikk veien via demningen ved verkstedet i bakgrunnen. Huset til høyre var ifølge O. Krums kart 1905 eid av støperimester Karl Brynildsbakken. Huset står fortsatt i Stasjonsveien 5 og huser nå Fastlegethuset. | |||
File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning. | |||
0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Denne perspektivtegningen viser verkstedområdet i 1926. Nærmest ligger stålstøperiet, lenger bak ligger Strømmens Værksted og jernbanen. | |||
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935. | |||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest. | |||
</gallery> | |||
== Avviklingsperioden == | == Avviklingsperioden == | ||