322 603
redigeringer
Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»
(Redigering.) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude> | {{innhold høyre}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude> | |||
{| | {| | ||
| Linje 72: | Linje 73: | ||
|[[Image: File0450 Strømmenbussen.jpg|thumb|Strømmenbuss i aluminium 1950.]] | |[[Image: File0450 Strømmenbussen.jpg|thumb|Strømmenbuss i aluminium 1950.]] | ||
|[[Image: Strømmenbuss.PNG|thumb|Strømmen trolleybuss i nærbilde.]] | |[[Image: Strømmenbuss.PNG|thumb|Strømmen trolleybuss i nærbilde.]] | ||
|[[Fil:Kisvogn Thamshavnbanen.jpg|thumb|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908]] | |||
|} | |} | ||
| Linje 100: | Linje 102: | ||
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Verkstedets omgivelser == | |||
Da verkstedet ble etablert i [[1873]] var [[Strømmen|Strømmen]] preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra [[Strømmen stasjon]] til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Nær stasjonen lå [[Gautstua]] sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra [[Nitelva]] til [[Slora (Skedsmo)|Slora]]. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]] kommuner. | |||
Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Sagelva ved Strømmens Værksted.jpg|Fra Sagelva ved Strømmens Værksted, sett fra Slora. Stasjonsveien (Jernbanegata) var ikke bygd ennå, isteden gikk veien via demningen ved verkstedet i bakgrunnen. Huset til høyre var ifølge O. Krums kart 1905 eid av støperimester Karl Brynildsbakken. Huset står fortsatt i Stasjonsveien 5 og huser nå Fastlegethuset. | |||
File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning. | |||
0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Denne perspektivtegningen viser verkstedområdet i 1926. Nærmest ligger stålstøperiet, lenger bak ligger Strømmens Værksted og jernbanen. | |||
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935. | |||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest. | |||
</gallery> | |||
{{thumb|Fortjenstmedalje solv.jpg|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.|Tomeg|2011}} | |||
== Æresbevisninger == | |||
Brevene nedenfor er originalutgaver som stammer fra arkivet etter Det Kongelige Slott, Hoffetaten. Brevene viser at bedriften verdsatte de ansattes innsats høyt. Brevet til Kongen av 12.12.1949 er fremsendt via Norges Industriforbund, og anbefalt derfra. En påtegning fra Det Kongelige Slott viser at brevet er offentliggjort 27.01.1950. | |||
<gallery> | |||
Str V til Kongen 12.12.1949.png|Brev fra Strømmens Værksted til Kongen 12.12.1949. | |||
Industriforbund 1949.png|Brev fra Norges Industriforbund til Kongen 19.12.1949. | |||
</gallery> | |||
Følgende åtte mottok medaljen: | |||
* Halvdan Olsen | |||
* Syver Toverud | |||
* Arne Wethal | |||
* Arne Damhaug | |||
* Ole Martinsen | |||
* Thorleif Hansen | |||
* Oskar Kristiansen | |||
* Hans Granholt Olsen | |||
== Avviklingsperioden == | == Avviklingsperioden == | ||
| Linje 127: | Linje 161: | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Strømmens Værksted| ]] | [[Kategori:Strømmens Værksted| ]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||