Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(Skiftet ut faktura 1921, endret tekst.)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude>


{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
|[[Image: Strømmens V meieri.JPG|thumb|Strømmens Værksted hadde i 1880-årene eget meieri hvor de demonstrerte sine meierimaskiner.|Ukjent/Strømmens Værksted. ]]
|[[Image: Strømmens V meieri.JPG|thumb|Strømmens Værksted hadde i 1880-årene eget meieri hvor de demonstrerte sine meierimaskiner. Ukjent/Strømmens Værksted. ]]
|[[Image: 0231-096 0036 Produktkatalog Strømmens Værksted.jpg|thumb|Produktkatalog for meierimaskiner 1887.]]
|[[Image: 0231-096 0036 Produktkatalog Strømmens Værksted.jpg|thumb|Produktkatalog for meierimaskiner 1887.]]
|[[Image: Strømmens V brev 1921.PNG|thumb|Originalbrev fra Strømmens Værksted 1921.]]
|[[Image: Faktura fra AS Strømmens Værksted 1921.jpg|thumb|Originalfaktura fra Strømmens Værksted 1921. Rune Schau/Strømmens Værksted.]]
|}
|}