Strømmens minnesmerker og minnetavler: Forskjell mellom sideversjoner

m
Justeringer i teksten.
m (Satt inn nytt pkt 2 om minneplaten for skjulestedet ved Åmotdammen.)
m (Justeringer i teksten.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Plankekjøreren Strømmen.png|Plankekjøreren, til minne om planketransporten fra [[Sagdalen]] til [[Christiania]].}}
{{thumb|Plankekjøreren Strømmen.png|Plankekjøreren, til minne om planketransporten fra [[Sagdalen]] til [[Christiania]].}}
[[Strømmens minnesmerker og minnetavler|Merkene]] vi finner etter virksomhetene langs [[Sagelva]] forteller at området er blant de eldste industristedene i Norge. Her var det sag- og mølleindustri i hele tre hundre år før den industrielle revolusjonen begynte i landet omkring [[1850]]. Både minnesmerker og minnetavler er i stor grad knyttet til denne virksomheten. Her er en oversikt over minnesmerkene, ordnet etter alder:<br />
[[Strømmens minnesmerker og minnetavler|Merkene]] vi finner etter virksomhetene langs [[Sagelva]] i [[Strømmen]] forteller at området er blant de eldste industristedene i Norge. Her var det sag- og mølleindustri i hele tre hundre år før den industrielle revolusjonen begynte i landet omkring [[1850]]. Både minnesmerker og minnetavler er i stor grad knyttet til denne virksomheten. Her er en oversikt over minnesmerkene, ordnet etter alder:<br />


<gallery>
<gallery>
Image:Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG|Minnestein for Karl XII på [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]]
Image:Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG|Minnestein for Karl XII på [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]]
Image:Støtte over falne v Str kirke.png|Støtte over falne i andre verdenskrig ved [[Strømmen kirke]].
Image:Støtte over falne v Str kirke.png|Støtte over falne i andre verdenskrig ved [[Strømmen kirke]].
Image:Vasshjulet i Stasjonsparken.png|Bronsefigur av gutt og jente med vasshjul i Stasjonsparken.
Image:Vasshjulet i Stasjonsparken.png|Bronsefigur av gutt og jente med vasshjul i Stasjonsparken i [[Strømmen]].
Image:N C Ihlen Stasjonsparken.png|[[Nils Claus Ihlen]], utenriksminister og industrileder
Image:N C Ihlen Stasjonsparken.png|[[Nils Claus Ihlen]], utenriksminister og industrileder
</gallery>
</gallery>
1. Minnestein på Nordre [[Stalsberg]] om da svenskekongen Karl XII tok inn der under sitt hærtog i [[1716]].<br />
1. Minnestein på Nordre [[Stalsberg]] i [[Strømmen]] om da svenskekongen Karl XII tok inn der under sitt hærtog i [[1716]].<br />
2. Bauta ved [[Strømmen kirke]] over [[Skedsmo]]s falne i andre verdenskrig. Utført av billedhuggeren Anna Raknes, avduket 31. august [[1947]].<br />
2. Bauta ved [[Strømmen kirke]] over [[Skedsmo]]s falne i andre verdenskrig. Utført av billedhuggeren Anna Raknes, avduket 31. august [[1947]].<br />
3. Vasshjulet i Stasjonsparken symboliserer fossekraften som kunne drive sagbruk, møller og industri ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Utført av billedhuggeren Trygve Dammen, avduket [[1950]].<br />
3. Vasshjulet i Stasjonsparken i [[Strømmen]] symboliserer fossekraften som kunne drive sagbruk, møller og industri ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Utført av billedhuggeren Trygve Dammen, avduket [[1950]].<br />
4. [[Nils Claus Ihlen]] i Stasjonsparken, reist av innbyggerne i [[Skedsmo kommune]] i takknemlighet over hans gjerning for landet og hjembygden. Utført av billedhuggeren Nic. Schiøll, avduket på hundreårsdagen for Ihlens fødsel 24. juli [[1955]].<br />
4. [[Nils Claus Ihlen]] i Stasjonsparken i [[Strømmen]], reist av innbyggerne i [[Skedsmo kommune]] i takknemlighet over hans gjerning for landet og hjembygden. Utført av billedhuggeren Nic. Schiøll, avduket på hundreårsdagen for Ihlens fødsel 24. juli [[1955]].<br />
5. Plankekjøreren ved [[Folkets Hus (Strømmen)|Folkets Hus]] er et minne om plankekjøringen med hest fra oppgangssagene ved [[Sagelva]] til [[Christiania]]. Utført av billedhuggeren Kåre Orud, avduket i [[1992]] etter initiativ fra Strømmen Sparebank, [[Næringslivets Vel Strømmen]] og [[Strømmen Vel]] i samarbeid med Skedsmo kommune.<br />
5. Plankekjøreren ved [[Folkets Hus (Strømmen)|Folkets Hus]] er et minne om plankekjøringen med hest fra oppgangssagene ved [[Sagelva]] til [[Christiania]]. Utført av billedhuggeren Kåre Orud, avduket i [[1992]] etter initiativ fra Strømmen Sparebank, [[Næringslivets Vel Strømmen]] og [[Strømmen Vel]] i samarbeid med Skedsmo kommune.<br />


Linje 53: Linje 53:
</gallery>
</gallery>
1. [[Slippsted for Milorg gruppe 121]], som omfattet [[Strømmen]], [[Lørenskog]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]]. Slippet kom natten mellom 23. og 24. april [[1945]] på Kåterudmåsan rett innenfor [[Enebakk]]s grense. Stedet var valgt for å unngå tysk luftvernartilleri på [[Kjeller]] og Ekeberg i [[Oslo]]. Store mengder våpen og utstyr måtte de følgende nettene fraktes på råtten snø gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]] til et skjulested ved [[Åmotdammen]]. 12. august [[2006]] ble det satt opp et markeringsskilt til minne om aktiviteten her under krigen. Det var de to foreningene Sagelvas Venner<ref>Sagelvas Venner http://www.sagelvasvenner.org</ref> og [[Strømmen Vel]] som tok initiativ til markeringen, som også Skedsmo kommunes kulturetat stilte seg bak. Arbeidet skjedde i samarbeid med Krigsveteranforeningen og Forsvarsmuseets Venner, og inngår i den landsomfattende registreringen av krigshandlinger og motstandsarbeid under andre verdenskrig. Stedet er registrert i Markadatabasen<ref>Markadatabasen under Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newsshow.cgi?id=1777</ref> under Skiforeningen<ref>Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newimgshow.cgi?id=6290. </ref><br />
1. [[Slippsted for Milorg gruppe 121]], som omfattet [[Strømmen]], [[Lørenskog]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]]. Slippet kom natten mellom 23. og 24. april [[1945]] på Kåterudmåsan rett innenfor [[Enebakk]]s grense. Stedet var valgt for å unngå tysk luftvernartilleri på [[Kjeller]] og Ekeberg i [[Oslo]]. Store mengder våpen og utstyr måtte de følgende nettene fraktes på råtten snø gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]] til et skjulested ved [[Åmotdammen]]. 12. august [[2006]] ble det satt opp et markeringsskilt til minne om aktiviteten her under krigen. Det var de to foreningene Sagelvas Venner<ref>Sagelvas Venner http://www.sagelvasvenner.org</ref> og [[Strømmen Vel]] som tok initiativ til markeringen, som også Skedsmo kommunes kulturetat stilte seg bak. Arbeidet skjedde i samarbeid med Krigsveteranforeningen og Forsvarsmuseets Venner, og inngår i den landsomfattende registreringen av krigshandlinger og motstandsarbeid under andre verdenskrig. Stedet er registrert i Markadatabasen<ref>Markadatabasen under Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newsshow.cgi?id=1777</ref> under Skiforeningen<ref>Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newimgshow.cgi?id=6290. </ref><br />
2.      I 2012 satte Sagelvas Venner opp en minneplate for skjulestedet ved Åmotdammen, sammen med en kartplate som viser den 15 km lange ruten som ble fulgt.<br />
2.      I 2012 satte [[Sagelvas Venner]] opp en minneplate for skjulestedet ved Åmotdammen, sammen med en kartplate som viser den 15 km lange ruten som ble fulgt.<br />
3. Møllesteinmonumentet i Mølleparken innviet i november [[2007]] som et hundreårsminne for [[Gisledal mølle]].<br />
3. Møllesteinmonumentet i Mølleparken ble reist av [[Sagelvas Venner]] i [[2007]] som et hundreårsminne for [[Gisledal mølle]].<br />
4. Minnetavle ved Strømmen stasjon som markering av at dette var landets første stasjon utenom Hovedbanestasjonen i [[Christiania]] (som endret navn til [[Østbanestasjonen]] da Vestbanestasjonenen åpnet i [[1872]]). Tavlen ble avduket 11. juni [[2009]] etter et samarbeid mellom Strømmen Vel, Jernbaneverket og Skedsmo kommune.<br />
4. Minnetavle ved Strømmen stasjon som markering av at dette var landets første stasjon utenom Hovedbanestasjonen i [[Christiania]] (som endret navn til [[Østbanestasjonen]] da Vestbanestasjonenen åpnet i [[1872]]). Tavlen ble avduket 11. juni [[2009]] etter et samarbeid mellom Strømmen Vel, Jernbaneverket og Skedsmo kommune.<br />
5. Minnestolpe ved skibakken Stormyra i Rælingen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb bygde her en bakke som var Romerikes største fra den ble åpnet i 1919 fram til Marikollen kom i 1959. Stormyrbakken var i bruk til rundt 1970, og er nå revet. Minnestolpen var et samarbeid mellom [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], [[Strømmen Vel]] og [[Rælingen kommune]]. Stolpens grunnstamme er det opprinnelige flaggstangfundamentet for skihytta ved bakken, og stolpen ligger i dag godt synlig rett ved den nye gangveien fra Sandbekken til Petrinehøy i Rælingen. Avduket 12. september 2009 av klubbens norgesmester i stor bakke 1969, Erling Stranden.<br />
5. Minnestolpe ved skibakken Stormyra i Rælingen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb bygde her en bakke som var Romerikes største fra den ble åpnet i 1919 fram til Marikollen kom i 1959. Stormyrbakken var i bruk til rundt 1970, og er nå revet. Minnestolpen var et samarbeid mellom [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], [[Strømmen Vel]] og [[Rælingen kommune]]. Stolpens grunnstamme er det opprinnelige flaggstangfundamentet for skihytta ved bakken, og stolpen ligger i dag godt synlig rett ved den nye gangveien fra Sandbekken til Petrinehøy i Rælingen. Avduket 12. september 2009 av klubbens norgesmester i stor bakke 1969, Erling Stranden.<br />
6. [[Strømmensaga]] i Mølleparken i [[Sagdalen]]. Saga er finansiert gjennom overskuddet fra fire bøker om lokalhistorie, og er et levende museum til minne om 340 års saghistorie. Sagkomiteen besto av initiativtakeren Alf Stefferud, komitélederen Steinar Bunæs, Elljarn Jordet, Roar Amundsen, Olav Ytrehorn og Jan O. Teksum. Saga ble høytidelig åpnet av Skedsmos ordfører Anita Orlund 27. september [[2009]].<br />
6. [[Strømmensaga]] ble reist i [[2009]] av [[Sagelvas Venner]] i Mølleparken i [[Sagdalen]]. Saga er finansiert gjennom overskuddet fra fire bøker om lokalhistorie, og er et levende museum til minne om 340 års saghistorie. Sagkomiteen besto av initiativtakeren Alf Stefferud, komitélederen Steinar Bunæs, Elljarn Jordet, Roar Amundsen, Olav Ytrehorn og Jan O. Teksum. Saga ble høytidelig åpnet av Skedsmos ordfører Anita Orlund 27. september [[2009]].<br />


==Litteratur==
==Litteratur==
Skribenter
11 425

redigeringer