Strømmens minnesmerker og minnetavler
Merkene vi finner etter virksomhetene langs Sagelva i Strømmen forteller at området er blant de eldste industristedene i Norge. Her var det sag- og mølleindustri i hele tre hundre år før den industrielle revolusjonen begynte i landet omkring 1850. Både minnesmerker og minnetavler er i stor grad knyttet til denne virksomheten.
Se også Skulpturer og minnesmerker i Skedsmo.
Her er en oversikt over minnesmerkene i Strømmen, ordnet etter alder:
Minnestein for Karl XII på Nordre Stalsberg
Støtte over falne i andre verdenskrig ved Strømmen kirke.
Bronsefigur av gutt og jente med vasshjul i Stasjonsparken i Strømmen.
Nils Claus Ihlen, utenriksminister og industrileder.
Bauta over Trygve Magnus Haavelmo 1911-1999, reist 2012.
Strømlingenstatuen innvies 2013. Fra venstre Steinar Bunæs, Hans Petter Gustavson, Årets statuettvinner Per Høstland, Julie Størksen Hagesæter.
Skilt for statuen Strømlingen.
1. Minnestein på Nordre Stalsberg i Strømmen om da svenskekongen Karl XII tok inn der under sitt hærtog i 1716.
2. Bauta ved Strømmen kirke over Skedsmos falne i andre verdenskrig. Utført av billedhuggeren Anne Raknes, avduket 31. august 1947.
3. Vasshjulet i Stasjonsparken i Strømmen symboliserer fossekraften som kunne drive sagbruk, møller og industri ved Sagelva. Utført av billedhuggeren Trygve Dammen, avduket 1950.
4. Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken i Strømmen, reist av innbyggerne i Skedsmo kommune i takknemlighet over hans gjerning for landet og hjembygden. Utført av billedhuggeren Nic. Schiøll, avduket på hundreårsdagen for Ihlens fødsel 24. juli 1955.
5. Plankekjøreren ved Folkets Hus er et minne om plankekjøringen med hest fra oppgangssagene ved Sagelva til Christiania. Utført av billedhuggeren Kåre Orud, avduket i 1992 etter initiativ fra Strømmen Sparebank, Næringslivets Vel Strømmen og Strømmen Vel i samarbeid med Skedsmo kommune.
6. Trygve Magnus Haavelmo, født i Skedsmo 1911, død i Oslo 1999. Norsk økonom som i 1989 ble tildelt Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for sine økonometriske arbeider. Oppsatt av Strømmen Sparebank og andre på Haavelmos 101-årsdag 13. desember 2012.
7. Hedersstatuetten Strømlingen ble innstiftet av Næringslivets Vel i Strømmen 1975. Originalen ble laget av Olav Wilhelmsen (1915-1995). Wilhelmsen kom til Strømmen i de harde 30-årene. Den stolte verkstedarbeideren var hans modell. Staut kar, rak i ryggen og med tro på fremtiden. Miniatyrutgave tildeles enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en innsats for lokalsamfunnet i Strømmen. En forstørret utgave ble reist av Strømmen Vel i samarbeid med Strømmen Sparebank i forbindelse med Strømmen Vels 100-årsjubileum i 2013. Siden 2009 har Strømmen Vel forestått utdelingen av statuetten. På bildet ses statuettvinneren for 2013, Per Høstland, sammen med fra venstre seremoniens leder Steinar Bunæs, Strømmen Vels leder Hans Petter Gustavson og nestleder Julie Størksen Hagesæter.
Minnetavler langs Sagelva
Etter initiativ fra lokalhistorikeren Alf Stefferud ble det i 1992 satt opp to store, likelydende tavler med tittelen Kulturminner langs Sagelva: En ved Strømmens Værksted (nå Bombardier Transportation Bombardiers nettsider) og en nedenfor Sagdalen stoppested. Tiltaket ble både ved oppsettingen og senere fornyelse i 2003 støttet av Strømmen Vel, Strømmen Rotaryklubb, Sagdalen Rotaryklubb, Sagelvas Venner, Strømmen Sparebank, Skedsmo kommune og Olav Thon/Strømmen Storsenter.
Videre har Sagelvas Venner [1] i samarbeid med Skedsmo kommune satt opp i alt sju informasjonssøyler ved Sagstien, regnet ovenfra og nedover langs Sagelva:
Næbben og Slora ved Sagelva
Minnetavle ved støpegrismonumentet oppsatt 2012. Foto Trygve Fledsberg.
Minneskilt ved Flaen Brug
Minneskilt ved Øvre utstikker om Garmann sag
Minneskilt ved Nedre utstikker om transport av tømmer
Minneskilt om Gisledal i Mølleparken
1. Næbben, hvor det sto en sagmesterbolig som nå er flyttet til Skedsmo bygdemuseum-Huseby på Skedsmokorset. I 1853 ble Strømmen stasjon anlagt på eiendommen. Oppsatt 12. august 2004.
2. Strømmens Værksted/Bombardier. Oppsatt 12. august 2004.
3. Sagelvas mange bruer. Oppsatt 4. november 2012.
4. Støpegrismonumentet. Oppsatt 4. november 2012.
5. Strømmen Trævarefabrik. Oppsatt 12. august 2004.
6. Flaen. Oppsatt mai 2008.
7. Øvre utstikker på Sagstien. Oppsatt mai 2008.
8. Nedre utstikker på Sagstien. Oppsatt mai 2008.
9. Mølleparken. Oppsatt 12. august 2004.
Andre minnemarkeringer om Strømmen og strømlinger
Minnemarkering ved Slippsted for Milorg gruppe 121 i Enebakk under andre verdenskrig.
Minneplate for skjulestedet ved Åmotdammen, oppsatt av Sagelvas Venner, Strømmen, april 2012.
Milorgruta fra Enebakk til skjulestedet ved Åmotdammen i april 1945. Oppsatt av Sagelvas Venner, Strømmen, 2012.
Møllesteinsmonument til minne om Gisledal mølle.
Minneplate på møllesteinsmonumentet
Minnetavle på Strømmen stasjon
Minnesøyle for skibakken i Stormyra, side 1. Se også Stormyrbakken lengst oppe til høyre i dette fotoet. Om Stormyrbakken i Ski Jumping Hill Archive
Minnesøyle for skibakken i Stormyra, side 2.
Minnesøylen i Stormyra ble avduket av Erling Stranden.
Strømmensaga i 1700-tallsutgave ble reist i 2009.
1. Slippsted for Milorg gruppe 121, som omfattet Strømmen, Lørenskog, Lillestrøm og Rælingen. Slippet kom natten mellom 23. og 24. april 1945 på Kåterudmåsan rett innenfor Enebakks grense. Stedet var valgt for å unngå tysk luftvernartilleri på Kjeller og Ekeberg i Oslo. Store mengder våpen og utstyr måtte de følgende nettene fraktes på råtten snø gjennom Østmarka til et skjulested ved Åmotdammen. 12. august 2006 ble det satt opp et markeringsskilt til minne om aktiviteten her under krigen. Det var de to foreningene Sagelvas Venner[1] og Strømmen Vel som tok initiativ til markeringen, som også Skedsmo kommunes kulturetat stilte seg bak. Arbeidet skjedde i samarbeid med Krigsveteranforeningen og Forsvarsmuseets Venner, og inngår i den landsomfattende registreringen av krigshandlinger og motstandsarbeid under andre verdenskrig. Stedet er registrert i Markadatabasen[2] under Skiforeningen[3]
2. I 2012 satte Sagelvas Venner opp en minneplate for skjulestedet ved Åmotdammen, sammen med en kartplate som viser den 15 km lange ruten som ble fulgt.
3. Møllesteinmonumentet i Mølleparken ble reist av Sagelvas Venner i 2007 som et hundreårsminne for Gisledal mølle.
4. Minnetavle ved Strømmen stasjon som markering av at dette var landets første stasjon utenom Hovedbanestasjonen i Christiania (som endret navn til Østbanestasjonen da Vestbanestasjonenen åpnet i 1872). Tavlen ble avduket 11. juni 2009 etter et samarbeid mellom Strømmen Vel, Jernbaneverket og Skedsmo kommune.
5. Minnestolpe ved skibakken Stormyra i Rælingen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb bygde her en bakke som var Romerikes største fra den ble åpnet i 1919 fram til Marikollen kom i 1959. Stormyrbakken var i bruk til rundt 1970, og er nå revet. Minnestolpen var et samarbeid mellom Strømmen og Lillestrøm Skiklubb, Strømmen Vel og Rælingen kommune. Stolpens grunnstamme er det opprinnelige flaggstangfundamentet for skihytta ved bakken, og stolpen ligger i dag godt synlig rett ved den nye gangveien fra Sandbekken til Petrinehøy i Rælingen. Avduket 12. september 2009 av klubbens norgesmester i stor bakke 1969, Erling Stranden.
6. Strømmensaga ble reist i 2009 av Sagelvas Venner i Mølleparken i Sagdalen. Saga er finansiert gjennom overskuddet fra fire bøker om lokalhistorie, og er et levende museum til minne om 340 års saghistorie. Sagkomiteen besto av initiativtakeren Alf Stefferud, komitélederen Steinar Bunæs, Elljarn Jordet, Roar Amundsen, Olav Ytrehorn og Jan O. Teksum. Saga ble høytidelig åpnet av Skedsmos ordfører Anita Orlund 27. september 2009.
7. Strømmenkverna ble reist av Sagelvas Venner i årene 2011-2013 og innviet i 2014. Kvernkomiteen besto av Ragnar Halgunset, leder, Elljarn Jordet, Egil Johnsbråten, Trygve Fledsberg, Steinar Bunæs og Jan Ove Teksum fra Skedsmo kommune. Kverna ble høytidelig åpnet av Skedsmos ordfører Ole Jacob Flæten 3. mai 2014.
Litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2010: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2013: For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013. Utgitt av Strømmen Vel.
Referanser
- ↑ Sagelvas Venner http://www.sagelvasvenner.org
- ↑ Markadatabasen under Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newsshow.cgi?id=1777
- ↑ Skiforeningen http://www.skiforeningen.no/cgi/newimgshow.cgi?id=6290.