Strømmen og Lillestrøm Skiklubb
Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ble stiftet i Lillestrøm 22. januar 1916, og allerede i 1919 hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under første verdenskrig. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på Romerike, og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i Finland, og Erling Stranden som ble norgesmester i 1969 i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.
Bakkene rundt Strømmen lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra Nordre Skjetten i 1864 i bakkene ned mot Nitelva med Trond Ryen som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved Stav distriktsfengsel i 1870.
Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i 1890 Vestby skifabrikk og Olai Westby skifabrikk noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og Lillestrøm.
Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved Trevarelokalet i Sagdalsveien. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på Sagdalen skole etter løpet. Erling Wethal skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.
Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til Søndre Stalsberg, forbi Flaggstangbakken opp i gjennom Strømsdalen, over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over Åmotdammen, ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.
I 1953 ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som Øvre Rælingsvei var ført fram fra Strømsdalen til Nygata-toppen. I 1954 ble langrennet derfor flyttet til Strømmen stadion, og i 1966 videre til Bråte gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.
Selv om hopping var gjevest, fikk både alpint og langrenn et oppsving etter at de olympiske leker ble arrangert i Oslo i 1952, med Stein Eriksen og Hallgeir Brenden som forgrunnsfigurer. Nærmeste alpinområde var Haugenbakken rett over tunnelinnslaget for den nåværende Rælingstunnelen. Andre områder var Strømsdalen og en bakke syd for Stormyra.
Strømmen & Lillestrøm skiklubbs premiesamling som vindusutstilling.
Skiløpere i Gisledal 1910.
Trevar'n var klubbhus for Strømmen og Lillestrøm skiklubb fra 1983 til 2005 da bygningen måtte stenges.
Skiltet på Trevar'n markerer Strømmen og Lillestrøms klubbhus.
Strømmen & Lillestrøm Skiklubbs merker.
Minnesøyle for skibakken Stormyra oppsatt 12. september 2009.
Minnesøyle for skibakken Stormyra oppsatt 12. september 2009 - side 2.
Minnesøylen i Stormyra ble avduket av Erling Stranden.
Litteratur
- Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
- Bunæs, Steinar: «Stormyra var Strømmen og Lillestrøms egen hoppbakke i Rælingen.»
- Bunæs, Steinar: «Stormyrbakken i Rælingen».I Romeriksposten nr. 13, 8. april 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
- Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4