Skribenter
21 209
redigeringer
Tilføyelser
mIngen redigeringsforklaring |
(Tilføyelser) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige. | Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige. | ||
Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. | Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf”. Kersti døde i 1819. | ||
Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hit som [[Innerst|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning. | Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hit som [[Innerst|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning. | ||
Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838. | Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene. | Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene. | ||
Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. | Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte. | ||
Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt. | Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544 | * Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=547}} | ||
* Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger | * Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger | ||
* {{Folketelling|pf01058240001059|Ole Kiellersen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01058240001059|Ole Kiellersen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}} | ||