Strand under Lier
| Strand | |
|---|---|
| |
| Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Strandkøya, Lier-Strand |
| Rydda: | 1790 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Husmannsplassen Strand under Lier ved Vesle Vingersjøen i tidligere Vinger kommune var ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen. Han var født på Nordre Snare i 1745 og giftet seg i 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra Føsker. Deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født i 1768, Hans i 1770, Malene i 1774, Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.
Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.
Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet». Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en «åpenbar usannhet». Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i Leiren af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød”. Kersti døde i 1819.
Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i Eidskog hit som innerster. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.
Senere var feier Ole Andersen født i 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.
Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på Kongsvingerbanen og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 tønner poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.
Svante flyttet fra Sverige til Skedsmo i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han satte flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.
Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.
Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.
Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.
Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 544. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Om Lier gård og husmannsplassene" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ole Kiellersen, Lier i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Svante Andersen, Strand i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Svante Anders. Strand, Strand i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Svante Andersen, Strand i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Olava A. Strand, Strand i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart