Strandgata 34 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Strandgata 34 (Tromsø) (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. apr. 2020 kl. 14:32

2 134 byte lagt til ,  10. apr. 2020
m
Lagt til folketelling 1891
(Lagt til opplysn. fra pantereg)
m (Lagt til folketelling 1891)
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
I Strandgata 34 ligger kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, det skal ha blitt oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen.
{{thumb høyre|Strandgata 34 ed2017.JPG|Strandgata 34 er vakkert, selv i dunkelt novemberlys. Anne-Lise Caplan, som driver butikken til høyre, er siste overlevende av Tromsøs jøder fra krigstiden. Hun ble født i 1940.|Einar Dahl|2017}}
I '''[[Strandgata 34 (Tromsø)|Strandgata 34]]''' i [[Tromsø]] ligger kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, det skal ha blitt oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen.


Matrikkelnr. 111 omfattet opprinnelig både Strandgata 32 og 34. I 1868 ble det holdt delingsforretning hvor eiendommen ble delt i 2, matr.nr 111a (Strandgata 34) og 111b ([[Strandgata 32 (Tromsø)|Strandgata 32]]), tinglyst i 1872.  
Matrikkelnr. 111 omfattet opprinnelig både Strandgata 32 og 34. I 1868 ble det holdt delingsforretning hvor eiendommen ble delt i 2, matr.nr 111a (Strandgata 34) og 111b ([[Strandgata 32 (Tromsø)|Strandgata 32]]), tinglyst i 1872.  
Linje 17: Linje 18:
Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til [[Martin Berg]] på matr.nr. 111b og flere, 1872. Se Strandgata 32.
Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til [[Martin Berg]] på matr.nr. 111b og flere, 1872. Se Strandgata 32.


== Paul O. Killie ==
== Paul Olsen Killie ==
Skjøte fra Aagaard, Mack, P. Hanssen & Co og foged Dreyers bo til P.O. Killi, 1873.
Paul Olsen Killie (f. 1841, Dovre) kom til sin onkel Erik Killi som betjent tidlig på 1860-tallet og startet forretningen PO Killie i mai 1868.


Kjøpmann Paul og Elise Olsen Killie med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora og fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn, i 1875.
I 1865 bor han sammen med sin onkel i Storgata 106 hvor de leier hus hos Mekael Urdal.


Fram til sin død i 1899 drev Killie slakterbutikk i [[Sjøgata 11 (Tromsø)|Sjøgata 11]]. Butikken ble overtatt av [[Henrik Lium]] som også kjøpte huset her i Strandgata.
I 1873 kjøpte han Standgata 34 og flyttet forretningen dit. Skjøte fra Aagaard, Mack, P. Hanssen & Co og foged Dreyers bo til P.O. Killi, 1873.
 
I 1875: Kjøpmann Paul O og Elise Cristine Killie (f. Knudsen, Tromsø 1848 - 1881) med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora og fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn. Elise dør i 1881.
 
I 1885: Kjøpmann Paul Olsen Killie med pleiebarnet Elisa Bardstad Rønneberg og tjenestepiken Eva Josefine Salamonsen, res. kap. Otto Christian Thinn med kona Johanne Wilhelmine, seks barn og tjenestepikene Hanna Margrethe Lorentsen og Thora Karoline Thoresen, fattigunderstøttet Indianna Lavine Knudsen, handelsbetjent Edvard Severin Hansen, fisker Hans Mathias Jørgensen, lærer i Tromsøsundet Søren Hansen.
 
I 1886 gifter PO Killie seg med Inga Marie Pettersen, datter til skreddermester Hans Bertheus og Golla Pettersen, se Sjøgata 1. De fikk 8 barn.
 
I 1891: Paul Olsen Killie med kona Inga Marie, tre døtre og tjenestepikene Nancy Christiane Horst og Amalie Christine Eriksen, Otto Kristian Thinn med kona Johanne Welhelmine og sju barn, Olaf Simonsen, tjenestepikene Hanna Margrethe Larentsen og Thara Karoline Taresen, enke Anna Lovese Jakobsen, Hans Lokert Gabrielsen med kona Josefine Marie og to barn, Hans Jørgensen, Olai Gerhard Olsen med kona Margrethe, Fredrik Christian Holmgren.
 
PO Killie  avsluttet sin forretning i Tromsø midt på 1890-tallet og flyttet med familien til Sletnes i Lenvik hvor han dør i 1919. Butikken ble overtatt av [[Henrik Lium]] som også kjøpte huset i Strandgata 34 i 1899.


I 1900 bodde slakter og handelsborger Henrik Lium her med sin husholderske, Eilert og Kristianne Hansen drev pensjonat, arbeider Hans og Maren Berg, fisker Esekius Knudsen med familie bodde her, til sammen 27 personer var registrert på denne adressen.
I 1900 bodde slakter og handelsborger Henrik Lium her med sin husholderske, Eilert og Kristianne Hansen drev pensjonat, arbeider Hans og Maren Berg, fisker Esekius Knudsen med familie bodde her, til sammen 27 personer var registrert på denne adressen.
Linje 42: Linje 53:


== Daniel Caplan ==
== Daniel Caplan ==
Daniel Caplans “Londoner Bazar” ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy.  I 1911 ble Bredrup og Caplan enige om leie av butikk + et lagerrom i uthusbygningen i 5 år. Allerede året etter inngikk de en ny kontrakt, nå for to butikkværelser og kontor i 1. etg. i hovedbygningen + kjellerrom og lagerrom, for 10 år. Kontrakten ble fornyet både i 1922 og 1932.
Daniel Caplans «Londoner Bazar» ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy.  I 1911 ble Bredrup og Caplan enige om leie av butikk + et lagerrom i uthusbygningen i 5 år. Allerede året etter inngikk de en ny kontrakt, nå for to butikkværelser og kontor i 1. etg. i hovedbygningen + kjellerrom og lagerrom, for 10 år. Kontrakten ble fornyet både i 1922 og 1932.


Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.  
Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.  
Linje 48: Linje 59:
Som så mange andre i samme situasjon, valgte Daniel Caplan (1870-1943) å flykte fra Riga i Latvia på grunn av jødeforfølgelsene. Etter å ha vært innom England og Trondheim, bosatte han seg i Tromsø. Her løste han handelsbrev i 1911 og etter hvert startet han opp forretningen Londoner-Bazaren. Typisk for tidens butikker, var utvalget svært variert. Han tjente også store penger som grossist på såpeartikler. Etter hvert begynte også sønnene, Hertze og Solly, å arbeide i butikken. I tillegg var fem- seks personer ansatt hos dem. Daniel Caplan skal ha vært en omsorgsfull mann. Da velferdsinstitusjonen «Lapphjemmet» brant ned mistet mange familier alt de eide. Caplan ga gratis husholdningsutstyr til alle sammen.  
Som så mange andre i samme situasjon, valgte Daniel Caplan (1870-1943) å flykte fra Riga i Latvia på grunn av jødeforfølgelsene. Etter å ha vært innom England og Trondheim, bosatte han seg i Tromsø. Her løste han handelsbrev i 1911 og etter hvert startet han opp forretningen Londoner-Bazaren. Typisk for tidens butikker, var utvalget svært variert. Han tjente også store penger som grossist på såpeartikler. Etter hvert begynte også sønnene, Hertze og Solly, å arbeide i butikken. I tillegg var fem- seks personer ansatt hos dem. Daniel Caplan skal ha vært en omsorgsfull mann. Da velferdsinstitusjonen «Lapphjemmet» brant ned mistet mange familier alt de eide. Caplan ga gratis husholdningsutstyr til alle sammen.  


Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde.  
Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde. Det er lagt ned en [[snublesten]] utenfor huset til minne om familien.


14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.
14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.


Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940).
Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940).
== Ingebjørg Caplan ==
Skifteskjøte fra Daniel Caplans dødsbo til fru Ingebjørg Nanny Caplan, i 1951.


Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957).
Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957).
Linje 63: Linje 77:


Tannlege Lars Liahjell, (1972/82), Norprosjekt A/S, (1972).
Tannlege Lars Liahjell, (1972/82), Norprosjekt A/S, (1972).
== Anne-Lise Caplan Thorkildsen ==
Ingebjørg Rotvold døde i 1983. Arvingene var Markus Rotvold og Anne-Lise Caplan Thorkildsen.
Hjemmelsovergang fra Markus Rotvold til Anne-Lise Caplan Thorkildsen på ideell ½-part, i 1983.
Aron Fagervoll, elektroteknisk konsulent, (1977), arkitekt Sigurd Hamran, (1982/90).
Aron Fagervoll, elektroteknisk konsulent, (1977), arkitekt Sigurd Hamran, (1982/90).


Linje 85: Linje 105:
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Jødiske museum, Theim.
* Jødiske museum, Theim.
Einar Dahl
Skribenter
11 449

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/429878...1395780»

Navigasjonsmeny