Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Sjømannskirken i nr. 198) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Ved [[bybrannen i Bergen 1489|bybrannen i 1489]] vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved [[bybrannen i Bergen 1561|bybrannen i 1561]] gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. [[Bybrannen i Bergen 1660|Bybrannen i 1660]] førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny [[bybrannen i Bergen 1686|bybrann i 1686]] førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som [[Holbergsallmenningen]], anlagt. Ved [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret. | Ved [[bybrannen i Bergen 1489|bybrannen i 1489]] vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved [[bybrannen i Bergen 1561|bybrannen i 1561]] gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. [[Bybrannen i Bergen 1660|Bybrannen i 1660]] førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny [[bybrannen i Bergen 1686|bybrann i 1686]] førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som [[Holbergsallmenningen]], anlagt. Ved [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret. | ||
På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de | På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de fleste trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter [[bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom [[Murallmenningen]] og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||