Sukkestad: Forskjell mellom sideversjoner
(arbeid med eiendomshistorien) |
(→Skisse til eiendomshistorie: korr.) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Skisse til eiendomshistorie == | == Skisse til eiendomshistorie == | ||
Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet [[Skattematrikkelen 1647]] viser. På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her | Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet [[Skattematrikkelen 1647]] viser. På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen. | ||
David Sommerfeldt hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle storgarder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet en annen embetsgard på Toten, [[Breili]] i [[Nordlia]] (delt i 1831, året før Sukkesstad). | David Sommerfeldt hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle storgarder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet en annen embetsgard på Toten, [[Breili]] i [[Nordlia]] (delt i 1831, året før Sukkesstad). | ||
I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens Toten-minner|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig: | I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens Toten-minner|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 18. mai 2011 kl. 09:25
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Sukkestad | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1327 |
| Sted: | Vestbygda, nordvest for Lena |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 166 |
Sukkestad er en navne- og matrikkelgard i Østre Toten (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta Sommerfeldt. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene øvre, midtre og nedre Sukkestad. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot Vestre Toten og Nordlia, inkludert sætra Steinberg, som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen Sukkestadsletta lå på Sukkestads grunn.
Navnet uttales /sukkesta/, tidligere /sukkusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, Sukka. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.[1]
Skisse til eiendomshistorie
Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser. På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært Christian Sommerfeldt (1663-1747). Da barnebarnet med samme navn, amtmann Christian Sommerfeldt (?-1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.[2] Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.
David Sommerfeldt hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.[3] Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle storgarder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet en annen embetsgard på Toten, Breili i Nordlia (delt i 1831, året før Sukkesstad).
I Hans Wexelsens Toten-minner er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig:
Referanser
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1801 for Toten
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Norske Gaardnavne
- Raabe, Jens: En storbygd - Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 99-105.
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.
- Wexelsen, Hans: "Minner fra Toten