323 355
redigeringer
m
→Skisse til eiendomshistorie
(kategorisplitting) |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Skisse til eiendomshistorie == | == Skisse til eiendomshistorie == | ||
Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen. | |||
Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]]. | Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]]. | ||