Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | ||
Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[ | Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Søndre Ullreng (Skedsmo)|Ullreng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
{{thumb|Kongeveien 1780.JPG|Kartskisse over Kongeveien ved Leirsund ca. år 1800. Viser broen over Leirelven ved Enger gård}} | {{thumb|Kongeveien 1780.JPG|Kartskisse over Kongeveien ved Leirsund ca. år 1800. Viser broen over Leirelven ved Enger gård}} | ||
{{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.}} | {{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.}} | ||
Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leira]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd [[Ove Henrik Wangensteen]], seg sterkt imot, og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne striden var grunnen til at [[Kongeveien]] ble lagt om, vites ikke, men i 1801 var det et faktum, og veien gikk fra [[Skedsmo]] over [[Berger (Skedsmo|Berger]] til Ruud og Mo i Sørum. | Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leira]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd [[Ove Henrik Wangensteen]], seg sterkt imot, og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne striden var grunnen til at [[Kongeveien]] ble lagt om, vites ikke, men i 1801 var det et faktum, og veien gikk fra [[Skedsmo]] over [[Nordre Berger (Skedsmo|Nordre Berger]] til Ruud og Mo i Sørum. | ||
Bro ble bygget over Leira ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva, ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva, valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elva. | Bro ble bygget over Leira ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva, ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva, valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elva. | ||