276 673
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sundvolden hotel - Stort gammelt trehus - NB MS G4 0488.jpg|Sundvolden Hotel en gang mellom 1880 og 1910.|Marthinius Skøien}} | {{thumb|Sundvolden hotel - Stort gammelt trehus - NB MS G4 0488.jpg|Sundvolden Hotel en gang mellom 1880 og 1910.|Marthinius Skøien}} | ||
{{thumb|Sundvolden Hotel. - no-nb digifoto 20160511 00232 NB NKF P 04 01 014.jpg|Sundvolden Hotel i 1964.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Sundvolden Hotel. - no-nb digifoto 20160511 00232 NB NKF P 04 01 014.jpg|Sundvolden Hotel i 1964.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Sundvolden Hotel]]''' er et overnattingssted i tettstedet [[Sundvollen]] [[Hole kommune]] i [[Buskerud]]. Det har en historie som går tilbake til 1648, da det var bevertningssted der. Hotellet vokste kraftig på 1800-tallet på grunn av beliggenheten ved [[den bergenske kongeveien]]. Navnet er den eldre skrivemåten for gårdsnavnet [[Sundvollen (gård i Hole)|Sundvollen]]. | '''[[Sundvolden Hotel]]''' er et overnattingssted i tettstedet [[Sundvollen]], [[Hole kommune]] i [[Buskerud]]. Det har en historie som går tilbake til 1648, da det var bevertningssted der. Hotellet vokste kraftig på 1800-tallet på grunn av beliggenheten ved [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den bergenske kongeveien]]. Navnet er den eldre skrivemåten for gårdsnavnet [[Sundvollen (gård i Hole)|Sundvollen]]. | ||
==Tidlig historie== | ==Tidlig historie== | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Det er umulig å vite hvor lenge det har vært gjestgiveri på Sundvollen. Første gang vi vet noe sikkert er i 1648. Da ble [[Marte Kroksund]] innberetta til [[stattholder]]en av [[fogd]]en fordi hun hadde skjelt ut folk hun satte over sundet og at hun hadde vært full. Hun bodde på en gård på vestsida av [[Kroksundet (Hole)|Kroksundet]], og drev et bevertningssted og var [[sundmann]]. Trolig hadde hun også et overnattingstilbud. | Det er umulig å vite hvor lenge det har vært gjestgiveri på Sundvollen. Første gang vi vet noe sikkert er i 1648. Da ble [[Marte Kroksund]] innberetta til [[stattholder]]en av [[fogd]]en fordi hun hadde skjelt ut folk hun satte over sundet og at hun hadde vært full. Hun bodde på en gård på vestsida av [[Kroksundet (Hole)|Kroksundet]], og drev et bevertningssted og var [[sundmann]]. Trolig hadde hun også et overnattingstilbud. | ||
I 1788 het eieren [[Gaute Sundvollen]], og det året anbefales gjestgiveret som overnattingssted for reisende. Det står også i ei liste fra lensmannen at han hadde kro og vertshus, og solgte øl og brennevin. Ikke mange år senere, i 1805, åpna den bergenske kongeveien fram til Kroksund. I 1811 fikk eieren av Sundvollen, [[Ole Blyberg (1780–1853)|Ole Blyberg]], kongelig bevilling for å drive gjestgiveri på gården. I tillegg til trafikken langs kongeveien fikk han også trukket turister til Sundvollen. Dronning [[Desideria]] besøkte stedet i 1825, og i 1832 kom også hennes mann [[Karl III Johan]]. Sønnen [[Johan Blyberg (1830–1909)|Johan Blyberg]] tok over i 1853, og videreutvikla hotellet sammen med kona [[Olava Madsdatter Bye]]. Ogås han fikk kongebesøk, da [[Karl IV]] besøkte Sundvolden i 1860-åra. Et av flere porselensfat han ga til personalet som takk befinner seg fortsatt på hotellet. I 1885 overnatta den engelske kronprinsen, senere [[Edvard VII av Storbritannia]], på Sundvolden.<ref>I ''Sundvolden hotel 1648–1998 s. 5 står det at det var Edvard VIII, men han ble født i 1894. Det må være Edvard VII, som var kronprins (Prince of Wales) fra | I 1788 het eieren [[Gaute Sundvollen]], og det året anbefales gjestgiveret som overnattingssted for reisende. Det står også i ei liste fra lensmannen at han hadde kro og vertshus, og solgte øl og brennevin. Ikke mange år senere, i 1805, åpna den bergenske kongeveien fram til Kroksund. I 1811 fikk eieren av Sundvollen, [[Ole Blyberg (1780–1853)|Ole Blyberg]], kongelig bevilling for å drive gjestgiveri på gården. I tillegg til trafikken langs kongeveien fikk han også trukket turister til Sundvollen. Dronning [[Desideria]] besøkte stedet i 1825, og i 1832 kom også hennes mann [[Karl III Johan]]. Sønnen [[Johan Blyberg (1830–1909)|Johan Blyberg]] tok over i 1853, og videreutvikla hotellet sammen med kona [[Olava Madsdatter Bye]]. Ogås han fikk kongebesøk, da [[Karl IV]] besøkte Sundvolden i 1860-åra. Et av flere porselensfat han ga til personalet som takk befinner seg fortsatt på hotellet. I 1885 overnatta den engelske kronprinsen, senere [[Edvard VII av Storbritannia]], på Sundvolden.<ref>I ''Sundvolden hotel 1648–1998 s. 5 står det at det var Edvard VIII, men han ble født i 1894. Det må være Edvard VII, som var kronprins (Prince of Wales) fra 1841 til 1901.</ref> Så kom [[Oscar II]] og [[Vilhelm II av Tyskland]] i 1891. I 1902 ble Sundvollen fast [[skysstasjon]]. [[Haakon VII]], dronning [[Maud av Norge|Maud]] og kronprins [[Olav V|Olav]] sto for det siste kongebesøket i Johan Blybergs tid. Neste generasjon, [[Ole Blyberg (1873–1930)|Ole Blyberg]], tok over i 1909. Samme år bygde han ny fløy med spisesal av materialer fra [[Sundvollmølla]] som nylig var revet. I 1914 lot han også oppføre en stor og tidsriktig hotellbygning på to etasjer på sørsida av det gamle hotellet. Den ble senere kjent som «Societeten». I hans tid besøkte Haakon VII hotellet flere ganger, blant annet i følge med [[Fridtjof Nansen]]. | ||
[[Lierbanen]] begynte med båtrute fra [[ | [[Lierbanen]] begynte med båtrute fra Svangstrand ved [[Sylling]] til Sundvollen brygge i 1904. I 1910 begynte også [[Bennett's Reisebureau]] med fast rutebil mellom [[Oslo|Kristiania]] og Sundvollen. Det førte til at mange reiste dit for å besøke [[Kongens utsikt (Hole)|Kongens utsikt]] og [[Krokkleiva]], og Sundvolden Hotel var det naturlige stedet for overnatting. Ole Blyberg bygde 1922–1923 opp et nytt gårdstun og bygninger ved Kroksundet. | ||
Etter Ole Blyberg fulgte flere eiere som bare hadde hotellet i kort tid. I 1932 tok så [[Martin Hansen (1881–1955)|Martin Hansen]] over. Han var husmannssønn fra [[Baskerud (Hole)|Baskerud]] og landhandler. Han drev det sammen med kona [[Johanne Birgine Hurum]] til hans død i 1955. Dattera [[Ruth Helgestad (1909–1971)|Ruth Helgestad]] og hennes mann [[Alf Helgestad (1906–1959)|Alf Helgestad]] tok da over. Alf Helgestad døde allerede i 1959, og hun drev det så alene fra til 1963. Da kom [[Arne Bergendahl Laeskogen]] inn som kompanjong, og i 1965 kjøpte han hotellet for 500 000 kroner. Det holdt på å bli en slutt på hotelldrifta da, for Mobil Oil ville kjøpe det for å anlegge et stort veiserviceanlegg med bensinstasjon på eiendommen. | Etter Ole Blyberg fulgte flere eiere som bare hadde hotellet i kort tid. I 1932 tok så [[Martin Hansen (1881–1955)|Martin Hansen]] over. Han var husmannssønn fra [[Baskerud (Hole)|Baskerud]] og landhandler. Han drev det sammen med kona [[Johanne Birgine Hurum]] til hans død i 1955. Dattera [[Ruth Helgestad (1909–1971)|Ruth Helgestad]] og hennes mann [[Alf Helgestad (1906–1959)|Alf Helgestad]] tok da over. Alf Helgestad døde allerede i 1959, og hun drev det så alene fra til 1963. Da kom [[Arne Bergendahl Laeskogen]] inn som kompanjong, og i 1965 kjøpte han hotellet for 500 000 kroner. Det holdt på å bli en slutt på hotelldrifta da, for Mobil Oil ville kjøpe det for å anlegge et stort veiserviceanlegg med bensinstasjon på eiendommen. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Etter [[terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011]] åpna Sundvolden Hotel dørene for pårørende, hjelpemannskaper og et stort presseoppbud. De sørga også for catering til mannskapene på [[Utøya]]. Det er et tegn på hvor hektiske disse dagene var for hotellet at av regninga på nesten 4,5 millioner kroner var 210 000 erstatning for ødelagt inventer og utstyr og 130 000 for reparasjon av uteområder og tunet. | Etter [[terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011]] åpna Sundvolden Hotel dørene for pårørende, hjelpemannskaper og et stort presseoppbud. De sørga også for catering til mannskapene på [[Utøya]]. Det er et tegn på hvor hektiske disse dagene var for hotellet at av regninga på nesten 4,5 millioner kroner var 210 000 erstatning for ødelagt inventer og utstyr og 130 000 for reparasjon av uteområder og tunet. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Hole bygdebok 6}}. | * {{Hole bygdebok 6}}. | ||
* ''Sundvolden hotel 1648–1998 : 350 år''. [Krokkleiva]. 1998. {{ | * ''Sundvolden hotel 1648–1998 : 350 år''. [Krokkleiva]. 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081904050}} | ||
* [https://www.nrk.no/norge/slik-tok-de-imot-utoya-ofrene-1.7740708 Slik tok de imot Utøya-ofrene på Sundvolden Hotel], NRK. Publ. 2011-08-06, lest 2017-06-26. | * [https://www.nrk.no/norge/slik-tok-de-imot-utoya-ofrene-1.7740708 Slik tok de imot Utøya-ofrene på Sundvolden Hotel], NRK. Publ. 2011-08-06, lest 2017-06-26. | ||
* [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/09/22/138051/terroren-ga-45-mill.-i-hotellregning Terroren ga 4,5 mill. i hotellregning], ABC Nyheter. Publ. 2011-09-22, lest 2017-06-26. | * [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/09/22/138051/terroren-ga-45-mill.-i-hotellregning Terroren ga 4,5 mill. i hotellregning], ABC Nyheter. Publ. 2011-09-22, lest 2017-06-26. | ||
[[ | |||
[[ | [[Kategori:Overnattingssteder]] | ||
[[Kategori:Hole kommune]] | |||
{{bm}}{{artikkelkoord|60.062612|N|10.310572|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|60.062612|N|10.310572|Ø}} |