Sunnhordlandsætter: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 63: Linje 63:
   
   
Erik sin son var Gaute Eriksson Galt (Galtung) på Hatteberg (som han fekk i pant av Greip Ivarsson og som han sidan hadde). Han var gift to gonger - første kona heitte Ingegerd Sigvidsdotter Ribbung. Ho var av fyrsteleg ætt, og var ei dotterdotter til den heilage Birgitta i Sverige. Sidan vart han gift med Margrete Svalesdotter Rømer. Ho var dotter til riddaren Svale Ølversson Rømer av den namngjetne [[Rømerætta]], hevdar Rasmus Høyland. Sjølv var Gaute Eriksson både riddar og riksråd, og var ein av Noregs fremste menn ikring 1400. Han hadde Oslo syssel i 1397. Seinare var han fehirde og sysselmann i Skien ei tid. Han åtte jordegods rundt i landet, og var så rik at han kunne låna pengar både til kongen og andre. I eit brev datert 11. januar 1412 gav Gaute Eriksson garden Hatteberg til systerdottera Sigrid Gunnarsdotter Kane. Sjølv døydde han før mars 1413. Testamentet vart gjeve til Torald og Nicolaus Gunnarssonar Kane, mot at desse og dei øvrige ervingane lova å oppfylla dei vilkåra som testamentet sette. Kven desse øvrige ervingane var veit me ikkje. Me kjenner berre ei syster - Gyrid Eiriksdatter Galtung - som var gift med Gunnar Toraldson Kane. Borna deira heitte Torald Gunnarson Kane og Nicolaus Gunnarson Kane, riddar og riksråd, og Sigrid Gunnarsdotter
Erik sin son var Gaute Eriksson Galt (Galtung) på Hatteberg (som han fekk i pant av Greip Ivarsson og som han sidan hadde). Han var gift to gonger - første kona heitte Ingegerd Sigvidsdotter Ribbung. Ho var av fyrsteleg ætt, og var ei dotterdotter til den heilage Birgitta i Sverige. Sidan vart han gift med Margrete Svalesdotter Rømer. Ho var dotter til riddaren Svale Ølversson Rømer av den namngjetne [[Rømerætta]], hevdar Rasmus Høyland. Sjølv var Gaute Eriksson både riddar og riksråd, og var ein av Noregs fremste menn ikring 1400. Han hadde Oslo syssel i 1397. Seinare var han fehirde og sysselmann i Skien ei tid. Han åtte jordegods rundt i landet, og var så rik at han kunne låna pengar både til kongen og andre. I eit brev datert 11. januar 1412 gav Gaute Eriksson garden Hatteberg til systerdottera Sigrid Gunnarsdotter Kane. Sjølv døydde han før mars 1413. Testamentet vart gjeve til Torald og Nicolaus Gunnarssonar Kane, mot at desse og dei øvrige ervingane lova å oppfylla dei vilkåra som testamentet sette. Kven desse øvrige ervingane var veit me ikkje. Me kjenner berre ei syster - Gyrid Eiriksdatter Galtung - som var gift med Gunnar Toraldson Kane. Borna deira heitte Torald Gunnarson Kane og Nicolaus Gunnarson Kane, riddar og riksråd, og Sigrid Gunnarsdotter
Kane. Ho var gift med herr Svale Jonson Smør. I 1412 fekk den nemnde Svale Jonsson Smør  - gjennom kona Sigrid Gunnardsdotter Kane - garden Hatteberg av morbroren hennar, Gaute Eriksson. Såleis kom då Hatteberg til Kane-ætta.  Sigrid og Svale hadde hadde ei dotter, Inga Svalesdotter Smør, som vart gift med herr Guttorm Eivindson, sysselmann på  Lista.
Kane. Ho var gift med herr Svale Jonson Smør. I 1412 fekk den nemnde Svale Jonsson Smør  - gjennom kona Sigrid Gunnardsdotter Kane - garden Hatteberg av morbroren hennar, Gaute Eriksson. Såleis kom då Hatteberg til Kane-ætta.  Sigrid og Svale hadde ei dotter, Inga Svalesdotter Smør, som vart gift med herr Guttorm Eivindson, sysselmann på  Lista.


=== Sigurd Gautesson ===
=== Sigurd Gautesson ===
Skribenter
1 575

redigeringer