Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Suzannah Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
(→Liv: gravminne) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1864 flytta familien Ibsen til Roma, og de neste 27 åra bodde de vekselsvis i [[Italia]] og [[Tyskland]]. Suzannah Ibsen brukte i disse åra mye av sin tid på å lese samtidslitteratur, og formidla sin kunnskap videre til mannen. En forfatter hun beundra sterkt var [[Camilla Collett]], og hun ble også opptatt av kvinnesaken. Mot slutten av 1800-tallet ble hun også opptatt av teosofi og telepati. | I 1864 flytta familien Ibsen til Roma, og de neste 27 åra bodde de vekselsvis i [[Italia]] og [[Tyskland]]. Suzannah Ibsen brukte i disse åra mye av sin tid på å lese samtidslitteratur, og formidla sin kunnskap videre til mannen. En forfatter hun beundra sterkt var [[Camilla Collett]], og hun ble også opptatt av kvinnesaken. Mot slutten av 1800-tallet ble hun også opptatt av teosofi og telepati. | ||
I 1891 flytta Suzannah og Henrik Ibsen tilbake til Kristiania, der de slo seg ned på [[Victoria Terrasse]]. I 1895 flytta de så til [[ | I 1891 flytta Suzannah og Henrik Ibsen tilbake til Kristiania, der de slo seg ned på [[Victoria Terrasse]]. I 1895 flytta de så til [[Arbins gate]], der de ble boende resten av livet. | ||
Suzannah Ibsen ville ikke ta noen ære for mannens litterære bragder. I 1898 sa hun nei til å sitte med ham i en losje under festforestillingen for ham på 70-årsdagen, fordi han skulla ha æra alene. Sigurd Ibsen mente at faren var et geni, men det var mora som sto for karakteren. [[Lorentz Dietrichson]] beskrev henne som åndelig jevnbyrdig med mannen. Når han skulle ha inn sterke kvinnelige figurer i sine skuespill var det gjerne Suzannah han så til for inspirasjon, og man kan kjenne henne igjen for eksempel i Hjørdis i ''Hærmændene på Helgeland''. | Suzannah Ibsen ville ikke ta noen ære for mannens litterære bragder. I 1898 sa hun nei til å sitte med ham i en losje under festforestillingen for ham på 70-årsdagen, fordi han skulla ha æra alene. Sigurd Ibsen mente at faren var et geni, men det var mora som sto for karakteren. [[Lorentz Dietrichson]] beskrev henne som åndelig jevnbyrdig med mannen. Når han skulle ha inn sterke kvinnelige figurer i sine skuespill var det gjerne Suzannah han så til for inspirasjon, og man kan kjenne henne igjen for eksempel i Hjørdis i ''Hærmændene på Helgeland''. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1914]] | [[Kategori:Dødsfall i 1914]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||