Skribenter
95 797
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form. | Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form. | ||
[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun | [[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh). | ||
Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud. | Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud. | ||