322 840
redigeringer
→Svartedauden i Norge
m (→Sykdommen) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde. | [[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde. | ||
Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. | Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Minst halvparten av befolkningen i Norge døde i epidemien som fulgte. | ||
Innen slutten av september hadde pesten nådd [[Trondheim|Nidaros]]. [[Hamar]] ble rammet i oktober. I november kom den til [[Oslo]], [[Skien]] og [[Tønsberg]], og ved juletider til indre deler av [[Telemark]]. Fra Nidaros spredte pesten seg til [[Namdalen]] og [[Nordland]]. Ved grensen til [[Troms]] stoppet den, og de to nordligste fylkene ble ikke rammet av epidemien. Det sentrale østlandsområdet ble rammet fra tre sider, både nord, sør og vest. Fra Nidaros løp epidemien gjennom [[Orkdal]], [[Sunndal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Steder som [[Innerdalen]], [[Tyldalen]], [[Rendalen]], [[Storelvdal]], [[Åmot]], [[Trysil]] og [[Solør]] ble nærmest folketomme. Det er vanskelig å bedømme hvor hardt pesten herjet i Oslo, men flere store gårder rundt byen ble liggende øde. I [[Follo]], [[Asker]] og [[Romerike]] regner man med at befolkningstallet sank med opp mot 80% under epidemien og i de vanskelige årene som fulgte. | |||
[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest rammet. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. | |||
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]. | Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]. | ||