322 873
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]. | Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]. | ||
==Ofrene== | ==Ofrene== | ||
| Linje 28: | Linje 24: | ||
En viktig faktor for muligheten til å overleve var bosetningsmønsteret. Isolerte gårder kunne klare seg gjennom epidemien såfremt smittede gnagere ikke tok seg frem dit eller vandringsmenn kom forbi. | En viktig faktor for muligheten til å overleve var bosetningsmønsteret. Isolerte gårder kunne klare seg gjennom epidemien såfremt smittede gnagere ikke tok seg frem dit eller vandringsmenn kom forbi. | ||
Hygienestandarden var etter moderne målestokk meget lav i alle lag av befolkningen, og gnagere og mennesker levde tett på hverandre. Det var ikke vanlig å bade eller vaske seg, og man skiftet svært sjelden klær. Det var også vanlig å sove i klærne man gikk i, gjerne på halmmadrasser som tiltrakk seg skadedyr. Det var liten forskjell på fattig og rik i forhold til hygiene; de som hadde midler til det kamuflerte kroppslukt med parfyme, men vasket seg ikke oftere enn andre. | |||
==Konsekvenser== | |||
Befolkningstallet i Norge gikk ned til det halve eller en tredjedel av hva det hadde vært før pesten rammet. Det skulle ta lang tid før befolkningstallet nådde nivået før pesten. Blant de overlevende ser eldre og barn mange steder ut til å ha vært overrepresentert, mens de som var i rett alder for å få barn hadde blitt revet bort. Dødeligheten gikk opp i årene etter pesten; eldre utgjore en høyere andel av befolkningen, barn fikk ikke det stell de trengte for å vokse opp og folkehelsen var allment svekket. | |||
Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. | |||
All tjenesteytelse i samfunnet brøt sammen som følge av pesten. Den største tjenesteyteren var [[Den katolske kirke|kirken]], og der var det en enorm mangel på mennesker. Kirker ble stående tomme og helsetilbud. Kulturelt var pesten også en stor katastrofe, da de fleste skrivekyndige var borte. | |||
Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en [[Kalmarunionen|union]]. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det [[16. århundre]]. | |||
== Svartedauden i litteraturen == | == Svartedauden i litteraturen == | ||