Svartedauden: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>
Ingen redigeringsforklaring
(<onlyinclude>)
Linje 1: Linje 1:
'''Svartedauden''' var en [[pest|byllepest]] som rammet Europa i perioden [[1347]]-[[1351]], og er en av de verste pestepidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. Året etter kom den tilbake, og spredde seg til store deler av landet.
<onlyinclude>'''Svartedauden''' var en [[pest|byllepest]] som rammet Europa i perioden [[1347]]-[[1351]], og er en av de verste pestepidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. Året etter kom den tilbake, og spredde seg til store deler av landet. </onlyinclude>


==Sykdommen==
==Sykdommen==
Linje 11: Linje 11:
[[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.  
[[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.  


Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Minst halvparten av befolkningen i Norge døde i epidemien som fulgte.
<onlyinclude>Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Minst halvparten av befolkningen i Norge døde i epidemien som fulgte.</onlyinclude>


Innen slutten av september hadde pesten nådd [[Trondheim|Nidaros]]. [[Hamar]] ble rammet i oktober. I november kom den til [[Oslo]], [[Skien]] og [[Tønsberg]], og ved juletider til indre deler av [[Telemark]]. Fra Nidaros spredte pesten seg til [[Namdalen]] og [[Nordland]]. Ved grensen til [[Troms]] stoppet den, og de to nordligste fylkene ble ikke rammet av epidemien. Det sentrale østlandsområdet ble rammet fra tre sider, både nord, sør og vest. Fra Nidaros løp epidemien gjennom [[Orkdal]], [[Sunndal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Steder som [[Innerdalen]], [[Tyldalen]], [[Rendalen]], [[Storelvdal]], [[Åmot]], [[Trysil]] og [[Solør]] ble nærmest folketomme. Det er vanskelig å bedømme hvor hardt pesten herjet i Oslo, men flere store gårder rundt byen ble liggende øde. I [[Follo]], [[Asker]] og [[Romerike]] regner man med at befolkningstallet sank med opp mot 80% under epidemien og i de vanskelige årene som fulgte.
Innen slutten av september hadde pesten nådd [[Trondheim|Nidaros]]. [[Hamar]] ble rammet i oktober. I november kom den til [[Oslo]], [[Skien]] og [[Tønsberg]], og ved juletider til indre deler av [[Telemark]]. Fra Nidaros spredte pesten seg til [[Namdalen]] og [[Nordland]]. Ved grensen til [[Troms]] stoppet den, og de to nordligste fylkene ble ikke rammet av epidemien. Det sentrale østlandsområdet ble rammet fra tre sider, både nord, sør og vest. Fra Nidaros løp epidemien gjennom [[Orkdal]], [[Sunndal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Steder som [[Innerdalen]], [[Tyldalen]], [[Rendalen]], [[Storelvdal]], [[Åmot]], [[Trysil]] og [[Solør]] ble nærmest folketomme. Det er vanskelig å bedømme hvor hardt pesten herjet i Oslo, men flere store gårder rundt byen ble liggende øde. I [[Follo]], [[Asker]] og [[Romerike]] regner man med at befolkningstallet sank med opp mot 80% under epidemien og i de vanskelige årene som fulgte.
Linje 47: Linje 47:
[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Hendinger på 1300-tallet]]
[[Kategori:Hendinger på 1300-tallet]]
{{Q1}}