322 603
redigeringer
m
→Svartedauden i Norge
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
<onlyinclude>Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Minst halvparten av befolkningen i Norge døde i epidemien som fulgte.</onlyinclude> | <onlyinclude>Pesten kom til [[Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Minst halvparten av befolkningen i Norge døde i epidemien som fulgte.</onlyinclude> | ||
Innen slutten av september hadde pesten nådd [[Trondheim|Nidaros]]. [[Hamar]] ble rammet i oktober. I november kom den til [[Oslo]], [[Skien]] og [[Tønsberg]], og ved juletider til indre deler av [[Telemark]]. Fra Nidaros spredte pesten seg til [[Namdalen]] og [[Nordland]]. Ved grensen til [[Troms]] stoppet den, og de to nordligste fylkene ble ikke rammet av epidemien. Det sentrale østlandsområdet ble rammet fra tre sider, både nord, sør og vest. Fra Nidaros løp epidemien gjennom [[Orkdal]], [[Sunndal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Steder som [[Innerdalen]], [[Tyldalen]], [[Rendalen]], [[ | Innen slutten av september hadde pesten nådd [[Trondheim|Nidaros]]. [[Hamar]] ble rammet i oktober. I november kom den til [[Oslo]], [[Skien]] og [[Tønsberg]], og ved juletider til indre deler av [[Telemark]]. Fra Nidaros spredte pesten seg til [[Namdalen]] og [[Nordland]]. Ved grensen til [[Troms]] stoppet den, og de to nordligste fylkene ble ikke rammet av epidemien. Det sentrale østlandsområdet ble rammet fra tre sider, både nord, sør og vest. Fra Nidaros løp epidemien gjennom [[Orkdal]], [[Sunndal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. Steder som [[Innerdalen]], [[Tyldalen]], [[Rendalen]], [[Stor-Elvdal]], [[Åmot kommune|Åmot]], [[Trysil]] og [[Solør]] ble nærmest folketomme. Det er vanskelig å bedømme hvor hardt pesten herjet i Oslo, men flere store gårder rundt byen ble liggende øde. I [[Follo]], [[Asker]] og [[Romerike]] regner man med at befolkningstallet sank med opp mot 80% under epidemien og i de vanskelige årene som fulgte. | ||
[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest rammet. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. | [[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest rammet. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. | ||