322 840
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Svartedauden.jpg|Illustrasjon av byllepest i Bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' var en [[pestepidemier|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]], og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake, og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at | <onlyinclude>{{thumb|Svartedauden.jpg|Illustrasjon av byllepest i Bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' var en [[pestepidemier|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]], og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake, og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauen er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude> | ||
==Sykdommen== | ==Sykdommen== | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | ||
Det er vanskelig å regne ut hvor mange som døde i Norge. For enkelte steders vedkommende har man nokså gode tall; for eksempel er det kjent hvor mange lik som ble frakta til kirkene i Bergen. Men på landsbasis finnes det ingen sikker statistikk. Det anslås, ut fra antall gårder i landet, kjent normalstørrelse for hushold og andre faktorer, at det var omkring 350 000 innbyggere i landet da pesten ramma. Dødeligheten ser ut til å ha ligget omtrent på det europeiske gjennomsnittet, det vil si rundt seksti prosent. Dette gir 210 000 til 220 000 døde. Ser vi på nyere tids største katastrofe, [[andre verdenskrig]], døde omkring 10 000 av en befolkning på drøyt tre millioner. En annen nærliggende sammenligninger er [[spanskesyken]], som tok livet av omkring 7300 nordmenn og som var verste pandemi i nyere tid. En av de sykdommene som er mest skremmende på befolkninga i dag er kreft, med drøyt 10 000 dødsfall i Norge hvert år. Svartedauen krevde altså tyve ganger så mange liv som krigen, og femten ganger så mange som kreften tar i dag i løpet av en tilsvarende periode. | Det er vanskelig å regne ut hvor mange som døde i Norge. For enkelte steders vedkommende har man nokså gode tall; for eksempel er det kjent hvor mange lik som ble frakta til kirkene i Bergen. Men på landsbasis finnes det ingen sikker statistikk. Det anslås, ut fra antall gårder i landet, kjent normalstørrelse for hushold og andre faktorer, at det var omkring 350 000 innbyggere i landet da pesten ramma. Dødeligheten ser ut til å ha ligget omtrent på det europeiske gjennomsnittet, det vil si rundt seksti prosent. Dette gir 210 000 til 220 000 døde. Et mer moderat anslag gir et smittetall tilsvarende seksti prosent, og ettersom omkring en av fem overlevde gir det et dødstall på 75 000. Ser vi på nyere tids største katastrofe, [[andre verdenskrig]], døde omkring 10 000 av en befolkning på drøyt tre millioner. En annen nærliggende sammenligninger er [[spanskesyken]], som tok livet av omkring 7300 nordmenn og som var verste pandemi i nyere tid. En av de sykdommene som er mest skremmende på befolkninga i dag er kreft, med drøyt 10 000 dødsfall i Norge hvert år. Svartedauen krevde altså femten til tyve ganger så mange liv som krigen, og ti til femten ganger så mange som kreften tar i dag i løpet av en tilsvarende periode. | ||
==Håndtering av sykdommen== | ==Håndtering av sykdommen== | ||