Svartedauden: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 45: Linje 45:
==Konsekvenser==
==Konsekvenser==


Befolkningstallet i Norge gikk ned til mellom det halve og en tredjedel av hva det hadde vært før pesten rammet. Det skulle ta lang tid før befolkningstallet nådde nivået før pesten. Blant de overlevende ser eldre og barn mange steder ut til å ha vært overrepresentert, mens de som var i rett alder for å få barn hadde blitt revet bort. Dødeligheten gikk opp i årene etter pesten; eldre utgjore en høyere andel av befolkningen, barn fikk ikke det stell de trengte for å vokse opp og folkehelsen var allment svekket.  
Befolkningstallet i Norge gikk ned til mellom det halve og en tredjedel av hva det hadde vært før pesten rammet. Etter epidemien ser det ut til at fruktbarheten økte, noe som har sammenheng med at det var enklere å finne jord for å brødfø en familie. Folk kunne derfor gifte seg tidligere, og hadde ingen bekymringer for hvor stor ungeflokk de kunne fø på. Allikevel skulle det gå lang tid før folketallet kom opp på samme nivå som før pesten. Hovedårsaken til dette er nye [[pestepidemier]] som herja landet. 


Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>
Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>