322 662
redigeringer
m
→Svartedauden i Norge
| Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma. | [[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma. | ||
En viktig faktor for muligheten til å overleve var bosetningsmønsteret. Isolerte gårder kunne klare seg gjennom epidemien såfremt smittede gnagere ikke tok seg frem dit eller vandringsmenn kom forbi. I Nord-Norge vet vi ikke noe om | En viktig faktor for muligheten til å overleve var bosetningsmønsteret. Isolerte gårder kunne klare seg gjennom epidemien såfremt smittede gnagere ikke tok seg frem dit eller vandringsmenn kom forbi. I Nord-Norge vet vi ikke noe om pestens framferd. Man ser en nedgang i folketall og [[landskyld]] etter pandemien, men dette skyldes ikke nødvendigvis pestdødsfall i nord. Det kan også være et resultat av fraflytting fordi bedre jord sørover i landet ble stående ubrukt, slik at man kunne få bedre levekår ved å flytte på seg. | ||
Skal man trekke frem en gruppe som ble hardere rammet enn andre er det kirkens folk, både geistlighet og ordensbrødre og -søstre, som gjennom sitt virke kom i kontakt med mange | Skal man trekke frem en gruppe som ble hardere rammet enn andre er det kirkens folk, både geistlighet og ordensbrødre og -søstre, som gjennom sitt virke kom i kontakt med mange pestofre. Bare en av biskopene, [[Salomon Toraldson]] av Oslo, overlevde pesten. | ||
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | ||