323 154
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(utvida og endra ganske mye) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var biskop [[Guttorm Pålsson]] av Stavanger som døde [[7. januar]] [[1350]]<ref>Benedictow 2002, s. 81.</ref>. Vi kjenner ikke andre ofre i 1350, og det ser heller ikke ut til at pesten herjer hardt noe sted sent på året 1349. Det kan derfor synes som om vinterkulda igjen hadde bidratt til å bremse pesten, kombinert med at befolkninga nå var så uttynna at et nytt utbrudd var mindre sannsynlig. Eventuelle sykdomstilfeller etter nyttår 1350 må være sporadiske. | ||
Det er vanskelig å regne ut hvor mange som døde i Norge. For enkelte steders vedkommende har man nokså gode tall; for eksempel er det kjent hvor mange lik som ble frakta til kirkene i Bergen. Men på landsbasis finnes det ingen sikker statistikk. Det anslås, ut fra antall gårder i landet, kjent normalstørrelse for hushold og andre faktorer, at det var omkring 350 000 innbyggere i landet da pesten ramma. Dødeligheten ser ut til å ha ligget omtrent på det europeiske gjennomsnittet, det vil si rundt seksti prosent. Dette gir 210 000 til 220 000 døde. Ser vi på nyere tids største katastrofe, [[andre verdenskrig]], døde omkring 10 000 av en befolkning på drøyt tre millioner. | Det er vanskelig å regne ut hvor mange som døde i Norge. For enkelte steders vedkommende har man nokså gode tall; for eksempel er det kjent hvor mange lik som ble frakta til kirkene i Bergen. Men på landsbasis finnes det ingen sikker statistikk. Det anslås, ut fra antall gårder i landet, kjent normalstørrelse for hushold og andre faktorer, at det var omkring 350 000 innbyggere i landet da pesten ramma. Dødeligheten ser ut til å ha ligget omtrent på det europeiske gjennomsnittet, det vil si rundt seksti prosent. Dette gir 210 000 til 220 000 døde. Ser vi på nyere tids største katastrofe, [[andre verdenskrig]], døde omkring 10 000 av en befolkning på drøyt tre millioner. En annen nærliggende sammenligninger er [[spanskesyken]], som tok livet av omkring 7300 nordmenn og som var verste pandemi i nyere tid. En av de sykdommene som er mest skremmende på befolkninga i dag er kreft, med drøyt 10 000 dødsfall i Norge hvert år. Svartedauen krevde altså tyve ganger så mange liv som krigen, og femten ganger så mange som kreften tar i dag i løpet av en tilsvarende periode. | ||
==Håndtering av sykdommen== | ==Håndtering av sykdommen== | ||