Svartmetall: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Bassgitaren følger ofte gitarens basslinje homofonisk, og er dermed lite hørbar som et selvstendig instrument.  
Bassgitaren følger ofte gitarens basslinje homofonisk, og er dermed lite hørbar som et selvstendig instrument.  


Trommene preges av dobbel bass og/eller blast beat, noe som gir et ekstremt høyt tempo i musikken.  
Trommene preges av effekter som dobbel bass og/eller blast beats, noe som gir et ekstremt høyt tempo i musikken.  


Vokalen er skrikende, ofte i et høyt toneleie i motsetning til den dypere tonen i death metal.  
Vokalen er skrikende, ofte i et høyt toneleie i motsetning til den dypere tonen som er mer vanlig i death metal.  


Tekstene inneholder ofte antikristne temaer i forskjellige varianter. Noen bruker satanistiske referanser, andre [[åsatru]] eller mer uspesifikk okkultisme, eller de kan kombinere elementer fra forskjellige kilder. Død, vold og depresjon er også vanlige temaer. Flere har brukt dikt som i seg selv ikke ser ut til å passe direkte inn, men som med den spesielle vokalen og resten av lydbildet gir den typiske svartmetallstemningen. Et eksempel på dette er [[Darkthrone|Darkthrones]] «Snø og granskog» (''Panzerfaust'', 1995), der vokalisten skriker ut teksten til et dikt av [[Tarjei Vesaas]].
Tekstene inneholder ofte antikristne temaer i forskjellige varianter. Noen bruker satanistiske referanser, andre [[åsatru]] eller mer uspesifikk okkultisme, eller de kan kombinere elementer fra forskjellige kilder. Død, vold og depresjon er også vanlige temaer. Flere har brukt dikt som i seg selv ikke ser ut til å passe direkte inn, men som med den spesielle vokalen og resten av lydbildet gir den typiske svartmetallstemningen. Et eksempel på dette er [[Darkthrone|Darkthrones]] «Snø og granskog» (''Panzerfaust'', 1995), der vokalisten skriker ut teksten til et dikt av [[Tarjei Vesaas]].
Linje 16: Linje 16:
Det som gjerne omtales som den første bølgen av svartmetall begynte rundt 1980. Sentrale band i utviklinga er engelske Venom, sveitsiske Hellhammer og svenske Bathory. Sjangernavnet kommer fra Venoms andre album, ''Black Metal'' fra 1982. Enkelte definerer dette som den første svartmetallen, men det er også vanlig å se det som en kulminasjon av death metal og hovedinspirasjonen til svartmetall. Blant annet brukte de mørk og gryntende vokal, et sjangertrekk i death metal. Bathory begynte å ta i bruk en lysere og mer skrikende vokal, og gikk dermed et skritt lenger inn i det som skulle bli svartmetallsjangeren. I det lille norske miljøet, som var spredd utover landet, var det flere som hadde oversikt over ekstremmusikken i andre land. En som ble sentral for at norske utøvere også fikk oversikt over hverandre var [[Jon Kristiansen (f. 1967)|Jon «Metalion» Kristiansen]] fra [[Sarpsborg]]. Gjennom fanzina ''Slayer Mag'' ble han kjernen i det første kontaktnettet.  
Det som gjerne omtales som den første bølgen av svartmetall begynte rundt 1980. Sentrale band i utviklinga er engelske Venom, sveitsiske Hellhammer og svenske Bathory. Sjangernavnet kommer fra Venoms andre album, ''Black Metal'' fra 1982. Enkelte definerer dette som den første svartmetallen, men det er også vanlig å se det som en kulminasjon av death metal og hovedinspirasjonen til svartmetall. Blant annet brukte de mørk og gryntende vokal, et sjangertrekk i death metal. Bathory begynte å ta i bruk en lysere og mer skrikende vokal, og gikk dermed et skritt lenger inn i det som skulle bli svartmetallsjangeren. I det lille norske miljøet, som var spredd utover landet, var det flere som hadde oversikt over ekstremmusikken i andre land. En som ble sentral for at norske utøvere også fikk oversikt over hverandre var [[Jon Kristiansen (f. 1967)|Jon «Metalion» Kristiansen]] fra [[Sarpsborg]]. Gjennom fanzina ''Slayer Mag'' ble han kjernen i det første kontaktnettet.  


Det er i den andre bølgen, som begynte på tampen av 1980-åra, at norsk svartmetall oppsto som en særegen variant. Mens det i den første bølgen var flere som kopierte utenlandske band, begynte man etter hvert å utvikle en egen stil. [[Mayhem]], som ble etablert i 1984, begynte med å kopiere Venom og Hellhammer, og gikk etter kort tid over til en renere form for death metal. Omtrent på samme tid ble Black Deaht, senere [[Darkthrone]], etablert. Også de holdt seg til death metal i den første tida.  
Det er i den andre bølgen, som begynte på tampen av 1980-åra, at norsk svartmetall oppsto som en særegen variant. Mens det i den første bølgen var flere som kopierte utenlandske band, begynte man etter hvert å utvikle en egen stil. [[Mayhem]], som ble etablert i 1984, begynte med å kopiere Venom og Hellhammer, og gikk etter kort tid over til en renere form for death metal. Omtrent på samme tid ble Black Death, senere [[Darkthrone]], etablert. Også de holdt seg til death metal i den første tida.  


Utviklinga av norsk svartmetall henger sammen med at en rekke musikere møtte hverandre og begynte å eksperimentere. [[Øystein Aarseth (1968–1993)|Øystein Aarseth]] åpna i 1991 platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]], som ble et viktig samlingspunkt. Kjernen i dette miljøet begynte å identifisere seg –i de aller fleste tilfeller met utad – som satanister. Death metal hadde blitt for kommersiell, og ikke ekstrem nok i sitt uttrykk. Svartmetall, eller ekstremmetall som de selv ofte kalte det i denne perioden, skulle være noe eksklusivt. For eksempel valgte Mayhem på en konsert å skremme bort «posørene» med grisehoder og griseblod som ble slengt ut over publikum. Bare de som ble igjen etter slike stunt var verdige til å høre på konserten. Et vendepunkt for musikken ble [[Pelle Ohlin|Pelle Ohlins]] selvmord i 1991. Omstendigheter rundt dette førte til en splittelse, men også til at Mayhem, som var et ledende band, forlot death metal og holdt seg til svartmetall. Rundt samme tid som Ohlin tok sitt liv, spilte Darkthrone inn ''A Blaze in the Northern Sky''. Den kom ut i 1992, og regnes som den første utgivelsen av norsk svartmetall i sin fulle form.  
Utviklinga av norsk svartmetall henger sammen med at en rekke musikere møtte hverandre og begynte å eksperimentere. [[Øystein Aarseth (1968–1993)|Øystein Aarseth]] åpna i 1991 platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]], som ble et viktig samlingspunkt. Kjernen i dette miljøet begynte å identifisere seg –i de aller fleste tilfeller met utad – som satanister. Death metal hadde blitt for kommersiell, og ikke ekstrem nok i sitt uttrykk. Svartmetall, eller ekstremmetall som de selv ofte kalte det i denne perioden, skulle være noe eksklusivt. For eksempel valgte Mayhem på en konsert å skremme bort «posørene» med grisehoder og griseblod som ble slengt ut over publikum. Bare de som ble igjen etter slike stunt var verdige til å høre på konserten. Et vendepunkt for musikken ble [[Pelle Ohlin|Pelle Ohlins]] selvmord i 1991. Omstendigheter rundt dette førte til en splittelse, men også til at Mayhem, som var et ledende band, forlot death metal og holdt seg til svartmetall. Rundt samme tid som Ohlin tok sitt liv, spilte Darkthrone inn ''A Blaze in the Northern Sky''. Den kom ut i 1992, og regnes som den første utgivelsen av norsk svartmetall i sin fulle form.