Svarverud (Eidsberg gnr. 204/9)
Fra Indre Smaalenenes Avis 21. juni 1929
En av Herlands vakreste gårder hvor ingen kan kjenne sig igjen fra 25 år tilbake. Et besøk på Svarverud.
Vi tar av sydover ved Lundeby Handelsforening. Langs med veien her har vi flere mindre, velstelte bruk som Lintho, Engen og bruk under Svarverud, den gård som nu er vårt mål. På veien treffer vi en av kaptein Haneborgs folk, Aksel Ås som har arbeidet på gården og bruket i 22 år. Vi får følge med ham frem til gården og bruket hvor han er kjent som i sin egen lomme. Kapteinen er ikke kommet hjem fra fylkestinget enda, men Ås følger oss villig om kring på gården og bruket hvis utvikling og historie han kjenner temmelig inngående i hvert fall for de siste 25 års vedkommende.
Villaen på Svarverud som ligger på høiden sydøst for bruket, er et av de vakreste byggverk i Herland, men det store planeringsarbeide utført omkring villaen er ennu mer imponerende. Det hele vitner om stil og plan. Aksel Ås forteller: Da Haneborg kom i 1904 lå der en gammel husmannsplass der nede som flaggstangen står. Det var det eneste hus på eiendommen foruten det gamle bruket. Alle husene De ser her, villaen, uthusbygningene, høvleriet og de to sager er oppført av kaptein Haneborg. Likeledes er dammen de ser der nede støpt i Haneborgs tid. Den er 110 meter lang, og blev ferdig i 1916. Tidligere var det bare en liten tredam.
Er eiendommens størrelse den samme nu som da kaptein Haneborg kom her? Nei, den er betydelig utvidet, spesielt hva skogen angår. Eiendommen utgjør nu ca. 29 000 mål skog og ca. 70 mål innmark, med plassene medregnet blir det ca. 300 mål innmark. Da Haneborg kom her var det vistnok 17 000 mål skog som hørte til Svarverud, men han har altså kjøpt mange tusen mål, ca. 5000 mål av Østenby skog i Rødenes og ca. 4000 mål av Nepleskogen. Videre har han kjøpt en del mindre skogeiendommer, således Borgås, Solberg, Bråten, Hethull, Sanner, Slora, Søby med flere. En del av brukene er imidlertid solgt igjen. Til gården hører nu 5 husmannsplasser. Det siste bruk som blev innkjøpt er Bråten hvor det er oppført ny bygning.
Her hvor husene og haven nu er, var det bare en svart teig da Haneborg kom hit og det har vært å bryte stein og fylle på jord for å planere ut slik som det nu er. Vi spaserer gjennom den vakre have, som brer sig mot syd, nedover mot et vakkert vann med mørk granskog på to sider. Haven finner man nu bevokst med vakre prydbusker og frukttrær av forskjellig slag.
Ja, her har vi brutt opp en masse stein og fylt på tusenvis lass med jord, for å få det slik som det nu er. Det har vært påkostet mye både tid og arbeide sier Ås. Det tror vi så gjerne, men så er det også imponerende å se hva man kan gjøre ut av sted som ligger bortgjemt i skogen, men som naturen med sin rikdom av skog og vann i nærmeste omgivelser, har gitt betingelse for å bli en av bygdens vakreste pletter, hva det nu takket være flittige hender, og en utpreget innsikt og plan hos ham som står for ledelsen, også er blitt.
Fra haven ser man sydover den vakre elv som kommer fra Stensvannet. Like nedenfor haven dreier elven og en arm stikker inn mellom skogen et stykke øst for gården. Den arm av elven har skilt ut et lite vakkert skogstykke som det er meningen å legge ut til park. Stenselven som rinder nordover til bruket er forsynet med dammer og her er det år om annet fløtet tusenvis av tylvter tømmer. Nu de siste vintere har man imidlertid i stor utstrekning begynt å kjøre tømmeret frem.
Svarverud gård og bruk sysselsetter et mannskap på 20 – 25 mann den tiden av året bruket er i gang, og det drives år om annet frem omkring 1000 tylvter tømmer som kommer fra gårdens skoger. Som man forstår er Svarverud bruk en verdifull inntektskilde for distriktets oppsittere, og herom vitner den oppkomst som kan spores i grenden her ute.
Kaptein Haneborg har også drevet frem gårdsbruket betydelig siden han overtok eiendommen. Avlingene er således mangedobbelt siden han kom til gården. En ting som vi får et levende inntrykk av er det utmerkede tillitsforhold som rår mellem husbonden til Svarverud og hans folk. Folkene har på sin side forståelse av husbondens innsats til arbeidslivets fremme, og denne behandler sine folk på en utsøkt, grei og elskverdig måte.
Gårdens historie. Under vårt besøk på Svarverud kom kaptein Haneborg tilbake fra fylkestinget, og vi blev da elskverdigst tilstillet mange interessante opplysninger om gårdens historie, men plassen tillater ikke denne gang å komme nærmere inn på disse ting. Vi nevner bare i korte trekk: Svarverud er opprinnelig husmannsplass under Elgetun. Gården Elgetun som i middelalderen var geistlig gods under under Oslo bispestol – var inntil langt ut i det 18 årh. en meget betydelig eiendom, der foruten skogen som senere ble solgt til Svarverud omfattet det nåværende bruk Kjensby, Engen, Svarverud, Vollebæk, Moen, Borgås, Bråten, Hethul, Myrås og Sandås.
I de gamle jordbøker nevnes Svarverud første gang i 1723 sammen med Hethul. I dette år ble nemlig særlig av hensyn til husmannsforholdene opptatt tellinger og innhentet oppgaver vedkommende jordbruket hele landet over. Det var den gang ca. 12 000 husmenn i landet. Fra Elgetun ble gården solgt i 1787 til Niels Jølsen som samtidig kjøpte en annen plass under Elgetun, nemlig Borgås, for 203 riksdaler. Dermed ble altså begynnelsen lagt til den store skogeiendom. Jølsen hadde gården kun i kort tid. Han solgte den til Simon Christophersen hvis svigersønn Lars Olsen måtte la den gå for tvang i 1803 til Eidsberg-lensmannen Peder Magnus Winsnæs på Slitu. Senere fikk enken til Lars Olsen kjøpt eiendommen tilbake, men solgte den straks etter til Carsten Tank fra Fredrikshald. Det var 1807. Denne hadde allerede ervervet mye skog her øst, og fortsatte hermed etter å ha kjøpt gården. I 1818 ble det bygget sag ved vannfallet. Tank gikk fallitt i 1825 og Tanks svigersønn P. Anker kjøpte eiendommen, for 895 spesidaler, men overdro den straks etter til lensmann Lund på Lindhol for samme pris. I 1843 kom eiendommen i Hermann Berthaus besittelse, en tysker innvandret fra Hamburg. Det sies om ham at han <<luftet skogen ordenlig ut>>, og hans mange spekulasjoner førte omsider til fallitt. Etter ytterligere å ha vært i et par spekulanters hender kom den i 1865 i Haneborgs eie. Vaktmester Haneborg på Fosser i Høland, den nåværende eiers bestefar, kjøpte den for 7000 spesidaler. Verken vaktmester Haneborg eller hans sønn A. C. Haneborg bodde på eiendommen. Det er først ved sistnevntes sønn, kaptein Haneborg at stedet er blitt et vakkert hjem og viktig ledd i Herlands arbeidsliv.