7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]])}} | {{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).}} | ||
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum | '''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677) angående et [[jord]]salg i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] gav for gården. | ||
== Informasjon == | == Informasjon == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
;Eiere | ;Eiere | ||
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils | Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], da det ble overtatt av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn. | ||
Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref> | Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref> | ||