Sverre Aukland: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|1=Sverre Aukland 4.jpg|2=|align=høyre}}'''[[Sverre Aukland]]''' (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)|Einarsmoen]], død [[27. oktober]] [[1974]] i [[Kristiansand]]/[[Mandal]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre|V]]) i [[Vigmostad]].<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710504_97_100_1|besøksdato=26. juni 2018|forfattere=|dato=1971-05-04|side=2|verk= Fædrelandsvennen s. 2|utgivelsessted=Kristiansand|forlag=|sitat=Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.|tittel=75 år}}</ref><ref>{{Kilde www | verk = Fædrelandsvennen | tittel = Sverre Aukland død | utgivelsessted = Kristiansand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741029_100_250_1 | sitat = En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel. | side = 2|utgivelsesdato=1974-10-29}}</ref> Han opplevde å være bygdas [[Skolehistorie i Vigmostad#Lærere#Lærere i faste "rode-stover" |lærer]], [[Klokker|kirkesanger]] og organist, og senere [[Liste over ordførere i Vigmostad|ordfører]], på ett og samme sted i 39 år: [[Vigmostad]] i [[Nord-Audnedal]].

Sverre Knudsen Aukland ble født på gården [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)|Einarsmo]], gnr. 67/4, i [[Vigmostad]] som sønn av lærer [[Knud Aukland]] (1854–1938) og husmor Bolette f. Roland (1862–1936).<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket|arkivdato=2018-03-01|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301180213/https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Digitalarkivet.no|forlag=|sitat=}}</ref> Bestefaren [[Søren Ougland]] var [[omgangsskolelærer]] fra ca. 1846 og også faren [[Knud Aukland|Knud Aukland]] var lærer i bygda.{{Thumb|1=Sverre Aukland på lærerskolen?.jpg|2=Sverre med medstudenter på lærerhøgskolen i Trondheim. Sverre er nr. 3 til venstre i første rad.|3=Privat.|align=høyre}}I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen. På denne tiden skal mange ha vært aktive på idrettsplassen og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten fikk etter hvert trange kår og færre og færre engasjerte seg. Sverre var skuffet over sine jevnaldrende som sviktet idretten. <ref>{{Kilde www|tittel=60 år|avis=Fædrelandsvennen|utgiver=|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19560505_81_103_1|etternavn=|fornavn=|dato=1956-05-05|side=11|sider=|sitat=I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.}}</ref> I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist i kirken.

I sin skolegang i Vigmostad, viste han seg å være en flittig og flink elev og ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».<ref name=":152">{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket|arkivdato=2018-02-15|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301141017/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Digitalarkivet.no|forlag=|sitat=Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.}}</ref> Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 er nedtegnet og kan leses [http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1029VI553-H-L0001&side=99 her] Da han var ferdig med folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra [[1912]] til [[1913]].<ref>{{Kilde www|tittel=Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3660457049|besøksdato=2018-03-01|etternavn=|fornavn=|dato=2008-01-24|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> Aukland var så innom [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)|stolfabrikken]] i [[Melhusfossen]] før han gikk inn på fylkesskolen, som da var lokalisert i [[Sør-Audnedal]]. Derfra bar det videre til [[Notodden lærarskule]], der han ble uteksaminert i [[1917]].<ref name=":82">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608092|tittel=Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet|etternavn=Wergeland|fornavn=Håkon|utgiver="Teledølen"s prenteverk|år=1920|isbn=|utgivelsessted=Notodden|side=45|sider=|språk=nb|kapittel=|sitat=Aukland, Sverre, Vigmostad, f. 7. mai 1896, no i Vigmostad.}}</ref>{{Sitat|Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.|[[Kjeldearkiv:Intervju med lærer Sverre Aukland 5. mai 1966|Sverre til ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1966, s. 3]]}}

{{Thumb|1=Skoleklasse på Vigmostad.jpg|2=Lærer Sverre Aukland med skoleklasse på Vigmostad.|3=Privat.|align=høyre}}Sverre hadde sin første lærerpost på folkeskolen Fasseland i Sør-Audnedal frå [[1917]] til [[1919]], før han kom tilbake til hjembygda.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023|tittel=Norske skolefolk|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Stavanger|side=138|utgivelsesår=1934}}</ref> Siden ambulerte han mellom framhaldsskolen i Vigmostad og i Konsmo i årene 1919–1924 Siden ambulerte han mellom [[framhaldsskole|framhaldsskolen]] i Vigmostad og Konsmo i årene [[1919]]–[[1924]]: tre år i Vigmostad og to år i Konsmo.<ref name=":92">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet|forfatter=[[Tore Bergstøl|Bergstøl, Tore]]|fornavn=|forlag=[s.n.]|år=|isbn=|utgivelsessted=Mandal|side=298|sider=|språk=nn|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1960}}</ref><ref name=":102">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100648018|tittel=Konsmoboka. 2 : Nærings- og kulturlivet|forfatter=[[Tore Bergstøl|Bergstøl, Tore]]|fornavn=|utgiver=[s.n.]|besøksdato=15. februar 2018|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Konsmo|side=|sider=258-259|språk=nn|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":112">{{Kilde www|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-08655.tif.info|tittel=Framhalsskolen i Vigmostad 1920|besøksdato=2018-03-01|forfattere=|dato=|verk=agderbilder.vaf.no|forlag=Lindesnes Bygdemuseum|sitat=}}</ref> Sverre ble enstemmig ansatt ved den nye ''faste'' framhaldsskolen, vedtatt opprettet i [[1919]], som ble holdt ett år på hver plass med 24-ukers skole. Denne ordningen varte til han overtok lærerposten i Vigmostad etter sin far i [[1924]].<ref name=":122">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet|forfatter=[[Tore Bergstøl|Bergstøl, Tore]]|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=Mandal|side=300|utgivelsesår=1960}}</ref> Resten av sin karriere arbeidet han i Vigmostad.  

Videre var han lærer i [[Vigmostad krets|hovedkretsen i Vigmostad]] fra [[1924]] til [[1963]], bare med ett års avbrudd i [[1925]], da han startet på ''videreutdanning for folkeskolelærere'' ved [[Den allmennvitenskapelige høgskole#Historie|Norges lærerhøgskole i Trondheim]], mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.<ref>{{Kilde www| forfatter = K.H. | utgivelsesår = 19741108 | verk = Fædrelandsvennen, s. 2 | tittel = En ungdommens herold med reisefeber i blodet | utgivelsessted = Kristiansand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741108_100_259_1 | sitat = Første lærerposten hadde han i Vigmostad, et vikarår for Sverre Aukland, og så gikk turen til Ørlandet i Trøndelag. | side = 2}}</ref> Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull i Trondheim på grunn av sykdom.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071208217|tittel=Noregs lærarhøgskule: 1922-1927|etternavn=|fornavn=|forlag=Noregs lærarhøgskule|år=|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=49|sider=|språk=nn|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1928}}</ref> Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.

I kirke og bedehus var han klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i [[1924]]. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i [[1927]], lovet Sverre å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist (uten lønn).<ref name=":32">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120508114|tittel=Organister og orgler i Agder bispedømme|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=Kristiansand|side=128|utgivelsesår=1962}}</ref> Han spilte i gudstjenester, begravelser og bryllup. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han ble pensjonert fra lærerjobben ([[1963]]), deltok han aktivt i menigheten både som forkynner og leder.<ref>{{Kilde www | utgivelsesår = 19660506 | tittel = Vårt land 1966.05.06 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19660506_22_104_1 | side = 7|sitat=(...) I de siste år har han også deltatt meget i det kristelige liv både som forkynner og leder.}}</ref> Dette holdt han på med til august [[1972]].

Sverre ble intervjuet i [[Lodin Aukland]]<nowiki/>s NRK Radio-sending ''Vigmostad - et sted på Sørlandet'', kringkastet [[5. august]] [[1972]]. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om [[Vigmostad kirke|kirken]] og [[Vigmostad kirkegård|prestegården]] fra 1783, samt høre ham spille [[orgel]], og {{Lyd |Sverre_Aukland%2C_organist_1926-1972.ogg|et utdrag kan høres her}} Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, slik at yngre krefter kjeme te»

{{thumb|1=17mai-Vigmostad.jpg|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke|kirken]].|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www| utgivelsesår = 19290109 | verk = Lindesnes 1929.01.09 | utgivelsessted = Mandal;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 | side = 2 | sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www | tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte | utgivelsessted = Kristiansand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 | side = 5|verk=Fædrelandsvennen|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

For partiet [[Venstre|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937|1935−1937]]<ref>{{Kilde www|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37|besøksdato=2018-03-01|forfattere=|dato=2006-10-29|verk=agderbilder.vaf.no|forlag=Lindesnes Bygdemuseum|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951|1951]], var han ordfører.<ref>{{Kilde www| utgivelsesår = 19471231 | tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad | verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 | utgivelsessted = Kristiansand| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 | side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www|tittel=Formannskapet i Vigmostad|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358|besøksdato=2018-03-01|etternavn=|fornavn=|dato=2008-04-30|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

[[Fil:Forstanderskapet Nordre Undals sparebank 1967.jpg|miniatyr|Forstandarskapet i 1967.{{byline|''Nordre Undals sparebank : 1867–1967'' (1967) s. 92}}]]Han var formann for forstanderskapet i ''[[Nordre Undals sparebank]]'' mellom [[1939]]–[[1950]] og [[1953]]–[[1967]].<ref name=":142">{{Kilde bok|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967|isbn=|utgivelsessted=Mandal|side=92|kapittel=Tillitsmenn i banken|sitat=Frå først av var formannen i styret også formann i forstandarskapet og leidde deira møte. Etter lov av 1887 måtte det veljast særskild formann for forstandarskapet.|utgivelsesår=1967|forfatter=Aukland, Sverre|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505023|tittel=Norske skulefolk. 1|etternavn=|fornavn=|utgiver=Dreyer|besøksdato=2018-03-01|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=|sider=179-180|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026|tittel=Norske skolefolk. B. 1 : [A-J]|etternavn=|fornavn=|utgiver=Dreyer|besøksdato=15. februar 2018|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=259|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Julen [[1950]] sa han fra seg gjenvalg som formann, og i stedet ble [[Alf Vigmostad]] valgt inn. Han kom til å stå som formann i to år, og så ble Sverre formann på nytt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967|isbn=|utgivelsessted=Mandal|side=78|kapittel=Formannskifte i forstandarskap og styr.|sitat=På møte 28. desember 1950 sa Sverre Aukland frå seg attval som formann, og i staden blei Alf Vigmostad vald. Han kom til å stå som formann i to år, då Sverre Aukland ble formann på nytt|utgivelsesår=1967|forfatter=Aukland, Sverre|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref> I banken var han først med i dens kontrollkomité fra 1927–1938<ref>{{Kilde bok|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967|isbn=|utgivelsessted=Mandal|side=97|kapittel=Kontrollnemnda i banken|sitat=Desse har vore medlemer: (...) Sverre Aukland 1927–1938.|utgivelsesår=1967|forfatter=Aukland, Sverre|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref><ref>{{Kilde www| utgivelsesår = 19280714 | tittel = Val i Nordre Undals Sparebank | verk= Agder Tidend 1928.07.14 | utgivelsessted = Norge;Vest-Agder;;Kristiansand;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19280714_10_164_1 | sitat = Igaar det valmøte i Nordre Undals Sparebank.