Sverre Bævre: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sverre Bævre]]''' (født [[31. desember]] [[1910]] i [[Kristiania]], død [[8. april]] [[1964]]) var revyforfatter. Av yrke var han skifabrikant. Bævre skrev vel 500 revyviser. August Mauritzen beskrev ham som en meget beskjeden og stillfarende mann. Bævre var én av [[Chat Noir]]s og [[Edderkoppen]]s faste husdiktere. Sammen med [[Per Kvist]] skrev han numrene til Edderkoppens åpningsrevy, ''Saker og ting'' i 1942. Det var imidlertid i revy nummer 2, ''Sett i gang'' i 1943, at Bævre for alvor markerte seg. Bævre | '''[[Sverre Bævre]]''' (født [[31. desember]] [[1910]] i [[Kristiania]], død [[8. april]] [[1964]]) var revyforfatter. Av yrke var han skifabrikant. Bævre skrev vel 500 revyviser. August Mauritzen beskrev ham som en meget beskjeden og stillfarende mann. Bævre var én av [[Chat Noir]]s og [[Edderkoppen]]s faste husdiktere. Sammen med [[Per Kvist]] skrev han numrene til Edderkoppens åpningsrevy, ''Saker og ting'' i 1942. Det var imidlertid i revy nummer 2, ''Sett i gang'' i 1943, at Bævre for alvor markerte seg. Bævre var ekspert på å lure det nazistiske sensursystemet, blant annet kommer det til uttrykk i sangen «Det er det vi går og venter på» med Leif Juster fra 1944. | ||
Bævre skrev sammen med [[Bias Bernhoft]] lystspillet ''Bare jatt me'n'' (Edderkoppen, 1950) og manuskriptet til filmversjonen, ''Fjolls til fjells'' (1957). | Bævre skrev sammen med [[Bias Bernhoft]] lystspillet ''Bare jatt me'n'' (Edderkoppen, 1950) og manuskriptet til filmversjonen, ''Fjolls til fjells'' (1957). | ||
== Numre == | == Numre == | ||
*1946: ''Herr Silke'' (Leif Juster) | *1946: ''Herr Silke'' (Leif Juster) | ||
*1950: ''Den tredje mann'' (Leif Juster, i revyen ''Byen med det store hjertet'') | *1950: ''Den tredje mann'' (Leif Juster, i revyen ''Byen med det store hjertet'') | ||
Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 10:30
Sverre Bævre (født 31. desember 1910 i Kristiania, død 8. april 1964) var revyforfatter. Av yrke var han skifabrikant. Bævre skrev vel 500 revyviser. August Mauritzen beskrev ham som en meget beskjeden og stillfarende mann. Bævre var én av Chat Noirs og Edderkoppens faste husdiktere. Sammen med Per Kvist skrev han numrene til Edderkoppens åpningsrevy, Saker og ting i 1942. Det var imidlertid i revy nummer 2, Sett i gang i 1943, at Bævre for alvor markerte seg. Bævre var ekspert på å lure det nazistiske sensursystemet, blant annet kommer det til uttrykk i sangen «Det er det vi går og venter på» med Leif Juster fra 1944.
Bævre skrev sammen med Bias Bernhoft lystspillet Bare jatt me'n (Edderkoppen, 1950) og manuskriptet til filmversjonen, Fjolls til fjells (1957).
Numre
- 1946: Herr Silke (Leif Juster)
- 1950: Den tredje mann (Leif Juster, i revyen Byen med det store hjertet)
- 1954: Fotballvisa (Kari Diesen i revyen Oslo trill rundt)
- 1957: Nå er det vår igjen (Leif Juster, i revyen Nytt på by'n)
- ????: Solformørkelsen (Leif Juster)
- ????: Blipp Blopp (Leif Juster)
- ????: C'est Magnifique (m. Bias Bernhoft til Leif Juster)
- 1955: Lille frøken Oslo (m. Bias Bernhoft til Unni Bernhoft i revyen I tykt og tynt)