276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(viktig) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014071706023 0171 1b.jpg|Sverre Halbo, portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', som Halbo sjøl førte i pennen.}} | ||
'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Familien bodde i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo|Erna David-Andersen]] ( | {{thumb|No-nb digibok 2014071706023 0165 1.jpg|[[Marmorhuset (Oslo)|Marmorhuset]] i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 3, Halbos barndomshjem. Fotografi fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike''.}} | ||
Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Faren var sønnesønn av [[Halvor Gudmundsson Sagen]] (1769-1852). Familien bodde i [[Marmorhuset (Oslo)|Marmorhuset]] i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo|Erna David-Andersen]] (1906-1984) i 1932. | |||
== Utdanning og juridisk karriere == | == Utdanning og juridisk karriere == | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
== Forfatterskap == | == Forfatterskap == | ||
{{thumb|Toreid ætten farger.png|Skjold fra Toreid-ættens slektsvåpen i ''Norske slektsvåpen'' (1969), etter opplysninger fra Sverre M. Halbo og tegnet av Hans Cappelen.}} | |||
Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til ''Gullsmedkunst'' var han også redaktør i ''Speideren'' fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han så ut bok for første gang, nemlig verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]]. | Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til ''Gullsmedkunst'' var han også redaktør i ''Speideren'' fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han så ut bok for første gang, nemlig verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]]. | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern), som | {{thumb|No-nb digibok 2014071706023 0171 2.jpg|Erna Helene Sophia David-Andersen (1906-1984) ble gift med Halbo i 1932. Portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike''.}} | ||
var datter av juveler [[Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen, | Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern, død 27. oktober 1984), som | ||
var datter av juveler [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen, | |||
var gullsmed. | var gullsmed. | ||
# [[Berit Halbo]], født 3. januar 1936 i Oslo, formingslærer. Gift med direktør [[Sverre Einar Gjestvik]], to barn. | # [[Berit Halbo]], født 3. januar 1936 i Oslo, formingslærer. Gift med direktør [[Sverre Einar Gjestvik]], to barn. | ||
# [[Leif Halbo]], født 5. desember 1938 i Ullern, sivilingeniør. Gift med arkitekt [[Tuva Zeggel]], to barn. | # [[Leif Halbo]], født 5. desember 1938 i Ullern, sivilingeniør. Gift med arkitekt [[Tuva Zeggel]], to barn. | ||
I 1945 bodde de i [[villa Toreid]] i [[Ullernåsen]], bygd 1937.<ref>Halbo 1945, side 171.</ref> | I 1945 bodde de i [[villa Toreid]] i [[Ullernåsen]], bygd 1937.<ref>Halbo 1945, side 171.</ref> I adressebøkene for 1940 og 1965/1966 er adressa hans oppgitt som [[Øvre Ullern terrasse]] 6, ei adresse som ikke lenger eksisterer. De samme åra var også adressa Karl Johans gate 20 oppgitt, bygården der svigerfaren hadde sin gullsmedforretning, og rimeligvis var det her han hadde arbeidssted. | ||
Sverre Halbo døde 27. juli 1991. Han ligger gravlagt på [[Ullern kirkegård]] sammen med kona.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100494 Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo kommune].</ref> | Sverre Halbo døde 27. juli 1991. Han ligger gravlagt på [[Ullern kirkegård]] sammen med kona.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100494 Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo kommune].</ref> | ||
== Krigsfangenskap == | == Krigsfangenskap == | ||
I forordet til ''Toreid-ætten fra Romerike'' skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»<ref>Halbo 1945, side 8.</ref> Som rittmester ble han fengslet i [[aksjonen mot offiserene]] i 1943, der norske offiserer som nektet å avlegge troskapsed til det nye regimet ble sendt direkte til Tyskland med status som [[krigsfange]]r (ikke politiske fanger). Han ble satt i ''Offizierlager'' [[Oflag XXI-C]] i Schildberg (polsk: ''Ostrzeszów'') i Stor-Polen i august 1943, så på et tidspunkt overflytta til ''Stammlager'' [[Stalag III-A]] i Luckenwalde i Brandenburg. Det er rimelig å anta at overflyttinga skjedde i forbindelse med at de sovjetiske troppene rykket vestover gjennom Polen og øst-Tyskland. Halbo ble ikke sluppet ut før Stalag III-A ble frigjort av de allierte.<ref>Ottosen 1995, side 250.</ref> | I forordet til ''Toreid-ætten fra Romerike'' skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»<ref>Halbo 1945, side 8.</ref> Som rittmester ble han fengslet i [[aksjonen mot offiserene]] i 1943, der norske offiserer som nektet å avlegge troskapsed til det nye regimet ble sendt direkte til Tyskland med status som [[krigsfange]]r (ikke politiske fanger). Han ble satt i ''Offizierlager'' [[Oflag XXI-C]] i Schildberg (polsk: ''Ostrzeszów'') i Stor-Polen i august 1943, så på et tidspunkt overflytta til ''Stammlager'' [[Stalag III-A]] i Luckenwalde i [[Brandenburg]]. Det er rimelig å anta at overflyttinga skjedde i forbindelse med at de sovjetiske troppene rykket vestover gjennom Polen og øst-Tyskland. Halbo ble ikke sluppet ut før Stalag III-A ble frigjort av de allierte.<ref>Ottosen 1995, side 250.</ref> | ||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
| Linje 39: | Linje 43: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
* ''Norges advokater og sakførere 1932''. H. Aschehoug & Co.s forlag, 1933. {{ | * ''Norges advokater og sakførere 1932''. H. Aschehoug & Co.s forlag, 1933. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007010400025}}. | ||
* ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo, 1945. | * ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo, 1945. | ||
* ''Æresordet''. Oslo, 1946. | * ''Æresordet''. Oslo, 1946. | ||
| Linje 45: | Linje 49: | ||
* ''Gullsmedmestre i Oslo 1934-54: deres virke og foreningsliv''. 1954. | * ''Gullsmedmestre i Oslo 1934-54: deres virke og foreningsliv''. 1954. | ||
* ''Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-57''. 1957. | * ''Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-57''. 1957. | ||
* ''Ullernåsen'' (sammen med [[Ingeborg Flood]]). 1962. | * ''Ullernåsen'' (sammen med [[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)|Ingeborg Flood]]). 1962. | ||
* ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''. Oslo, 1963. | * ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''. Oslo, 1963. | ||
* ''Udogmatiske sanger ved årets og livets høytider''. 1968. | * ''Udogmatiske sanger ved årets og livets høytider''. 1968. | ||
| Linje 55: | Linje 59: | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 62: | Linje 66: | ||
* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0201.html Sverre Halbo] i ''Hvem er Hvem'' 1973. | * [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0201.html Sverre Halbo] i ''Hvem er Hvem'' 1973. | ||
* [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Sverre_Halbo Sverre Halbo] på Speidermuseet.no. | * [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Sverre_Halbo Sverre Halbo] på Speidermuseet.no. | ||
* Sverre M. Halbo: ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo 1945. | * Sverre M. Halbo: ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo 1945. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071706023}}. | ||
* ''Norsk slektskalender 3''. Oslo, Cammermeyers Boghandel, 1979. {{ | * ''Norsk slektskalender 3''. Oslo, Cammermeyers Boghandel, 1979. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014011508157}}. | ||
* Kristian Ottosen: ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'' (1.utg. 1995). {{ | * Kristian Ottosen: ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'' (1.utg. 1995). {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{folketelling | * {{hbr1-1|pf01037045043063|Sverre Matheson Halbo}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01037045043063|Sverre Matheson Halvorsen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling|pf01036392072804|Sverre Matheson Halvorsen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/575/%20 Adressebok for Oslo 1940]. | |||
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/502/%20 Adressebok for Oslo 1965-1966]. | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 79: | Linje 86: | ||
[[Kategori:Humanetikk]] | [[Kategori:Humanetikk]] | ||
[[Kategori:Krigsfanger]] | [[Kategori:Krigsfanger]] | ||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | |||
{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}} | {{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}} | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||