Sverre Matheson Halbo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen.

Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.

Bakgrunn

Marmorhuset i Riddervolds gate 3, Halbos barndomshjem. Fotografi fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike.

Sverre Halbo ble født 25. desember 1899 i Kristiania, og var sønn av fabrikkeier og garver Peter Thoretius Halvorsen (1852—1939) og Sophie Bowitz (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Faren var sønnesønn av Halvor Gudmundsson Sagen (1769-1852). Familien bodde i Marmorhuset i Riddervolds gate 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til Skovveien 39. Faren var født i Ullensaker, og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet Halbo i 1920.[1] Han ble gift med Erna David-Andersen (1906-1984) i 1932.

Utdanning og juridisk karriere

Halbo tok examen artium ved Vestheim skole i 1918, og ble så student ved Universitetet i Oslo, der han tok juridisk embetseksamen på høsten 1923. Siden hadde han ei lang rekke juridiske verv. I 1924 ble han overrettssakfører, senere samme år ble han dommerfullmektig ved Orkdal sorenskriverembete, ei stilling han hadde til 1925. Dette året gikk han over i samme stilling ved Aker kriminaldommerembete, skifte- og auksjonsrett, der han ble til året etter, og i løpet av denne tida var han konstituert kriminaldommer i fem måneder. Så ble han fullmektig hos høyesterettsadvokatene Johnny Ramm og Harald Ramm i Oslo 1926-1927, og deretter gikk han over i egen praksis. Endelig ble han høyesterettsadvokat i 1929, i en alder av 30 år.

Andre verv

Skjold fra Toreid-ættens slektsvåpen i Norske slektsvåpen (1969), etter opplysninger fra Sverre M. Halbo og tegnet av Hans Cappelen.

Halbo hadde også en del militære verv. Han ble ulønnet offiser i 1920, premierløytnant ved dragonene i 1927, og ulønnet rittmester i 1939. I 1948 ble han sjef for Stange hjulryttereskadron, fra 1954 i depotavdelinga.

Svigerfaren til Halbo var juvelér, og svogeren var gullsmed, og det kan være derfor han ble juridisk konsulent og sekretær for Norges Gullsmedforbund fra 1934. Samtidig var han redaktør for tidsskriftet Gullsmedkunst fra 1934 og helt fram til 1968. Dessuten var han administrerende direktør i Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap i åra 1959-1969.

Forøvrig var han involvert i Bygg ditt land som formann i arbeidsutvikling fra 1945, som nestformann i styret fra 1949, og som formann fra 1954 til 1967. Etter han gikk av som formann var han rådsmedlem fram til 1972. Ellers var han medlem i komiteen for nordisk lovsamarbeid vedrørende Varemerke- og firmalovgivning i 1950, og i rådet i Human-Etisk Forbund fra 1957.

Forfatterskap

Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til Gullsmedkunst var han også redaktør i Speideren fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han så ut bok for første gang, nemlig verket Norges advokater og sakførere 1932, i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er Toreid-ætten fra Romerike. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra Toreid i Blaker, nå i Sørum kommune.

I tillegg var Halbo også formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker, og var sannsynligvis sentral i å tilsette journalisten og lokalhistorikeren Eyvind Lillevold som bygdebokforfatter for de tre binda av Aurskog og Blaker som kom ut 1961, 1963 og 1968.

Familie

Erna Helene Sophia David-Andersen (1906-1984) ble gift med Halbo i 1932. Portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike.

Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern, død 27. oktober 1984), som var datter av juveler Arthur David-Andersen og Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen. Broren hennes, Ivar David-Andersen, var gullsmed.

  1. Berit Halbo, født 3. januar 1936 i Oslo, formingslærer. Gift med direktør Sverre Einar Gjestvik, to barn.
  2. Leif Halbo, født 5. desember 1938 i Ullern, sivilingeniør. Gift med arkitekt Tuva Zeggel, to barn.

I 1945 bodde de i villa Toreid i Ullernåsen, bygd 1937.[2] I adressebøkene for 1940 og 1965/1966 er adressa hans oppgitt som Øvre Ullern terrasse 6, ei adresse som ikke lenger eksisterer. De samme åra var også adressa Karl Johans gate 20 oppgitt, bygården der svigerfaren hadde sin gullsmedforretning, og rimeligvis var det her han hadde arbeidssted.

Sverre Halbo døde 27. juli 1991. Han ligger gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona.[3]

Krigsfangenskap

I forordet til Toreid-ætten fra Romerike skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»[4] Som rittmester ble han fengslet i aksjonen mot offiserene i 1943, der norske offiserer som nektet å avlegge troskapsed til det nye regimet ble sendt direkte til Tyskland med status som krigsfanger (ikke politiske fanger). Han ble satt i Offizierlager Oflag XXI-C i Schildberg (polsk: Ostrzeszów) i Stor-Polen i august 1943, så på et tidspunkt overflytta til Stammlager Stalag III-A i Luckenwalde i Brandenburg. Det er rimelig å anta at overflyttinga skjedde i forbindelse med at de sovjetiske troppene rykket vestover gjennom Polen og øst-Tyskland. Halbo ble ikke sluppet ut før Stalag III-A ble frigjort av de allierte.[5]

Utmerkelser

Sverre Matheson Halbo og kona Erna er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2024)
  • Fortjenestemedalje i gull
  • Idrettsmerket
  • Norges Gullsmedforbunds hederstegn i gull.[6]

Bibliografi

  • Norges advokater og sakførere 1932. H. Aschehoug & Co.s forlag, 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Toreid-ætten fra Romerike. Oslo, 1945.
  • Æresordet. Oslo, 1946.
  • Rasjonell arbeidsordning for sakførere 1951.
  • Gullsmedmestre i Oslo 1934-54: deres virke og foreningsliv. 1954.
  • Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-57. 1957.
  • Ullernåsen (sammen med Ingeborg Flood). 1962.
  • Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo. Oslo, 1963.
  • Udogmatiske sanger ved årets og livets høytider. 1968.
  • Stempler for gull- og sølvvarer. 1972.
  • Nye sanger ved gravferd. Oslo, 1975.
  • Mine slektninger. Konsangvinitetstavle. Oslo, 1978.
  • Minnetaler ved gravferd. Oslo, 1979.
  • Metamorfose: festskrift til C. G. Sparre Olsen : 80. årsdag 25. april 1983 (red. sammen med Rolf Bækkelund og Øystein Gaukstad.). Oslo, 1983.

Fotnoter

  1. ↑ Halbo (slekt) på Genealogi.no.
  2. ↑ Halbo 1945, side 171.
  3. ↑ Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo kommune.
  4. ↑ Halbo 1945, side 8.
  5. ↑ Ottosen 1995, side 250.
  6. ↑ Sverre Halbo i Hvem er Hvem 1973.

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sverre_Matheson_Halbo&oldid=2403103»