Skribenter
9 935
redigeringer
Sverre Riisnæs (1897–1988): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Statsadvokat: lenke
m (→Statsadvokat: lenke) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Statsadvokat == | == Statsadvokat == | ||
I 1931 ble han først [[statsadvokat]] i et vikariat i [[Telemark]] og var da som 34-åring landets yngste statsadvokat. Riisnæs fikk imidlertid [[Menstadslaget]] rett i fanget, og for den forsiktige Riisnæs var dette en stor belastning. Det fulgte av Riisnæs' oppgaver som statsadvokat å være aktor i den etterfølgende rettssaken. | I 1931 ble han først [[statsadvokat]] i et vikariat i [[Telemark]] og var da som 34-åring landets yngste statsadvokat. Riisnæs fikk imidlertid [[Menstadslaget]] rett i fanget, og for den forsiktige Riisnæs var dette en stor belastning. Det fulgte av Riisnæs' oppgaver som statsadvokat å være aktor i den etterfølgende rettssaken. En av hans advokatmotstandere i både denne og senere rettssaker var [[Viggo Hansteen]], en annen var [[Trygve Lie]]. Den daværende forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] var svært interessert og involvert i saken og merket seg Riisnæs' innsats. Både denne saken og andre saker Riisnæs arbeidet med på denne tiden, var politisk befengte, og tanken på at han fikk farlige motstandere plaget ham. | ||
I 1934 ble han statsadvokat i [[Buskerud]] og [[Oppland]], og ble utnevnt fast i [[embedsmann|embetet]] i 1936. her var han igjen aktor i en høyt profilert sak, mot de nasjonalsosialistiske ungdommene, herunder [[Per Imerslund]] som brøt seg inn i huset til [[Konrad Gustav Knudsen]] ved [[Hønefoss]] hvor [[Leo Trotskij]] bodde i 1936. Dette gjorde han svært upopulær i mange NS-kretser. Han var også aktor i en lignende politisk befengt sak hvor en gruppe sosialister hadde [[torgslaget i 1936|angrepet et torvmøte]] arrangert av [[Nasjonal Samling]] på [[Gjøvik]] under valgkampen samme år. Den opphetede politiske stemningen gjorde at disse sakene plaget Riisnæs og forsterket følelsen av å være omgitt av stadig flere motstandere fra ulike politiske miljøer. | |||
Men Riisnæs var også svært faglig aktiv, skrev en rekke fagartikler og opparbeidet seg en god kompetanse i forholdet jus–rettsmedisin. Han hadde tett faglig kontakt med rettsmedisineren [[Gabriel Langfeldt]], som i forordet til en av sine bøker før krigen takket Riisnæs for verdifulle innspill. Da boken kom ut i nytt opplag etter krigen var imidlertid denne takken fjernet. | |||
Men Riisnæs var også svært faglig aktiv, skrev en rekke fagartikler og opparbeidet seg en god kompetanse i forholdet jus | |||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
| Linje 26: | Linje 24: | ||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | ||
| Linje 34: | Linje 30: | ||
Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | ||
Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] | Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg. | ||
==Etterkrigstid== | ==Etterkrigstid== | ||
I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset, tre år etter at den siste landssvikdømte var litt løslatt. Det siste 1 1/2 året hadde han vært utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]]. Han ble imidlertid ikke friskmeldt, da kunne straffesaken mot ham blitt gjenopptatt, men i 1973 var den foreldet. Den første perioden etter at han var skrevet ut fra Reitgjerdet bodde han i [[Solør]], etterhvert i et meget enkelt og primitivt lite småbruk, avsides og uten offentlig oppmerksomhet. Han pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han fikk hyppige besøk av tidligere frontkjempere og den nærmeste familien. Da saken ble foreldet i 12. august 1973, fikk han tilbake statsborgerlige rettigheter, 76 år gammel, og fikk da også pass slik at han kunne reise utenlands. Han reiste i 1974 til Sicilia og bodde der, og senere i Wien, hvor han bodde hos enken etter en venn. da han brakk lårhalsen i februar 1985 vente han tilbake til Norge og ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo, hvor han døde 21. juni 1988. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. | I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset, tre år etter at den siste landssvikdømte var litt løslatt. Det siste 1 1/2 året hadde han vært utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]]. Han ble imidlertid ikke friskmeldt, da kunne straffesaken mot ham blitt gjenopptatt, men i 1973 var den foreldet. Den første perioden etter at han var skrevet ut fra Reitgjerdet bodde han i [[Solør]], etterhvert i et meget enkelt og primitivt lite småbruk, avsides og uten offentlig oppmerksomhet. Han pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han fikk hyppige besøk av tidligere frontkjempere og den nærmeste familien. Da saken ble foreldet i 12. august 1973, fikk han tilbake statsborgerlige rettigheter, 76 år gammel, og fikk da også pass slik at han kunne reise utenlands. Han reiste i 1974 til Sicilia og bodde der, og senere i Wien, hvor han bodde hos enken etter en venn. da han brakk lårhalsen i februar 1985 vente han tilbake til Norge og ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo, hvor han døde 21. juni 1988. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. | ||
[[Nils Johan Ringdal]] | Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug. | ||
== | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Sverre_Riisn%C3%A6s Sverre Riisnæs] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Sverre_Riisn%C3%A6s Sverre Riisnæs] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015 | * Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015 | ||
* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}} | |||
{{F-merkingsforslag}} | {{F-merkingsforslag}} | ||
{{DEFAULTSORT:Riisnæs, Sverre}} | {{DEFAULTSORT:Riisnæs, Sverre}} | ||
| Linje 49: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:SS]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Vik kommune]] | [[kategori:Vik kommune]] | ||