Sverre Riisnæs (1897–1988): Forskjell mellom sideversjoner

Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg.

I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset, tre år etter at den siste landssvikdømte var litt løslatt. Det siste 1 1/2 året hadde han vært utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]]. Han ble imidlertid ikke friskmeldt, da kunne straffesaken mot ham blitt gjenopptatt, men i 1973 var den foreldet. Den første perioden etter at han var skrevet ut fra Reitgjerdet bodde han i [[Solør]], etterhvert i et meget enkelt og primitivt lite småbruk, avsides og uten offentlig oppmerksomhet. Han pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han fikk hyppige besøk av tidligere frontkjempere og den nærmeste familien. Da saken ble foreldet i 12. august 1973, fikk han tilbake statsborgerlige rettigheter, 76 år gammel, og fikk da også pass slik at han kunne reise utenlands. Han reiste i 1974 til Sicilia og bodde der, og senere i Wien, hvor han bodde hos enken etter en venn. da han brakk lårhalsen i februar 1985 vente han tilbake til Norge og ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo, hvor han døde 21. juni 1988. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]].