Skribenter
95 092
redigeringer
→Andre verdenskrig
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til kommissarisk justisminister. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til kommissarisk justisminister. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]]. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | ||
Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden, men hans underlige oppførsel under rettssaken og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til at han i stedet ble innlagt på [[Reitgjerdet sykehus]]. | Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden, men hans underlige oppførsel under rettssaken og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til at han i stedet ble innlagt på [[Reitgjerdet sykehus]]. | ||
==Etterkrigstid== | ==Etterkrigstid== | ||