Sverre Riisnæs (1897–1988): Forskjell mellom sideversjoner

presiseringer
(presiseringer)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sverre Riisnæs.jpg|Portrett av Riisnæs som justisminister under andre verdenskrig|[[Reichskommissariat|Reichskommissariat Bildarchiv]]}}
{{thumb|Sverre Riisnæs.jpg|Portrett av Riisnæs som justisminister under andre verdenskrig|[[Reichskommissariat|Reichskommissariat Bildarchiv]]}}
'''[[Sverre Riisnæs|Sverre Parelius Riisnæs]]''' (født 6. november 1897 i [[Vik i Sogn]], død 21. juni 1988 i [[Oslo]]) var jurist og statsadvokat. Riisnæs var justisminister i [[Vidkun Quisling]]s regjering under [[andre verdenskrig]].
'''[[Sverre Riisnæs|Sverre Parelius Riisnæs]]''' (født 6. november 1897 i [[Vik i Sogn]], død 21. juni 1988 i [[Oslo]]) var jurist og statsadvokat. Riisnæs var justisminister i [[Josef Terboven]]s sivile regjeringsorgan [[De kommissariske statsråder]] og i [[Vidkun Quislings andre regjering|Vidkun Quislings regjering]] fra 1. februar 1942 under [[andre verdenskrig]].


==Tidlig karriere==
==Tidlig karriere==
Linje 6: Linje 6:


==Andre verdenskrig==
==Andre verdenskrig==
I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til kommissarisk justisminister. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]]. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.  
I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]]. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.  


Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde.  
Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde.  
Skribenter
95 092

redigeringer